Nei, programvaren skriver ikke seg selv

Norge trenger flere ingeniører som kan bygge fysiske systemer. Skal vi lykkes med havvind, offshoreoperasjoner og ny industri, holder det ikke med apper og digitale plattformer. Noen må faktisk bygge maskinene.

Åpen

Argumentet hans bygger imidlertid på et mer diskutabelt premiss. Programvare skal i økende grad «skrive seg selv». Hagen viser til at kunstig intelligens allerede genererer rundt 30 prosent av koden hos Microsoft og omtrent en fjerdedel hos Google. Tallene kan virke dramatiske, men de sier først og fremst noe om hvor mye kode som foreslås av slike verktøy, ikke hvor mye som faktisk brukes i produksjonssystemer. Hagen viser også til analyser fra Gartner som spår at 80 prosent av organisasjoner med store utviklerteam vil gå over til mindre, KI-forsterkede team innen 2030.

Slike prognoser sier imidlertid mer om hvordan verktøy tas i bruk enn om hvorvidt programmering forsvinner. Historien om programvareutvikling viser snarere det motsatte. Når det blir lettere å skrive kode, ender vi sjelden med mindre programvare, men mer.

Studier av KI-baserte kodeassistenter viser at en stor andel av forslagene aldri tas i bruk. Utviklere må fortsatt lese, forstå og vurdere koden før den kan brukes, og mye må omskrives eller forkastes fordi det ikke passer systemet den skal inngå i. Andre studier viser også at en betydelig andel av KI-generert kode inneholder sikkerhetssårbarheter eller bruker utdaterte biblioteker. Årsaken ligger i hvordan slike modeller fungerer. De forutsier statistisk hva slags kode som ligner på kode som allerede finnes, uten å forstå arkitektur, sikkerhet eller konsekvensene av valgene.

Dette gjør påstanden om at programvaren «skriver seg selv» misvisende. KI kan produsere kode raskt, men den forstår ikke systemene koden skal inngå i. Resultatet er at mer kode produseres raskere, samtidig som mer kode må gjennomgås, testes og vedlikeholdes.

Hagen har likevel et viktig poeng. Fremtidens løsninger krever tettere samarbeid mellom fagområder. Maskiner bygges ikke av mekanikk alene, og de styres heller ikke av programvare alene. Slike systemer kombinerer mekanikk, elektronikk og programvare. Nettopp derfor er det misvisende å fremstille programmering som en oppgave som snart kan overlates til maskinene. Kunstig intelligens kan gjøre utviklere mer produktive, men programvaren skriver fortsatt ikke seg selv.