Nei, Helene Uri, det er ikke etisk riktig å utlevere sårbare mennesker på denne måten

Jeg hadde aldri trodd at noen skulle skrive en bok om dette, skriver Selda. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Jeg håper folk der ute forstår at det er uetisk å skrive en bok basert på andres lidelse.

Jeg kjenner at jeg blir opprørt og bekymret. Det fremstår som at Helene Uris bok «I mitt lune hi» i stor grad handler om min mors historie og om gjerningsmannen, som har fått navnet «Bjørn». Min mor blir utlevert, og det påvirker henne veldig. De siste dagene har vært tøffe for oss begge, men min mor er knust.

Jeg er bekymret for min mor, og jeg blir sint fordi det føles som om forfatteren har «stjålet» vår historie og deler av vårt liv.

Boken bidrar til å skape mer lidelse for oss. Vi må igjen forholde oss til denne saken, som vi prøver å legge bak oss. Det går aldri an å glemme saken, men dette bringer den opp igjen. Om det er noen som skulle ha «eid» denne historien og skrevet en bok, så er det vel jeg og min mor? Ikke en forfatter som nå vil tjene penger på andres lidelse. Det er forkastelig.

Hvordan tror Uri det føles?

Gyldendal forlag hevder å ha prøvd i flere uker å komme i kontakt med meg og min mor. Vi har ikke hørt fra dem. Min tidligere bistandsadvokat er heller ikke blitt kontaktet. Hvis det er slik at Gyldendal har benyttet seg av et nummer som ikke er i bruk, er det langt fra godt nok. Vi er på ingen måte blitt varslet om utgivelsen i forkant.

Boken er detaljert og utleverende. Den inneholder sensitive opplysninger som vi aldri hadde villet skulle komme frem.

Hvordan tror Uri at dette føles for moren min, som har opplevd dette og ser hvordan det blir omtalt? Uri kan på ingen måte forstå hvordan dette føles, hvor krenkende dette er, og hvilke følger dette kan få. Min mor tør ikke å forlate huset på grunn av Helene Uris bok.

Vi er absolutt ikke fiktive

Vi har kanskje fått andre navn og en litt annen alder. Min karakter er ikke basert på mitt liv, hvem jeg er som person, det som faktisk skjedde, eller hva jeg ble utsatt for. Den er definitivt fiktiv, det er anonymisert og «stilfullt». Der er jeg enig med Uri.

Men boken er ikke «fiksjon», og vi er absolutt ikke fiktive.

Jeg har lest boken, og den utleverer min mor med flere hendelser vi kan kjenne oss igjen i. Jeg kjenner meg også igjen i det som ikke står i kursiv, men som Uri kaller fiksjon.

Når det gjelder min mor og «Bjørn», så er det ikke særlig anonymisert eller «stilfullt». Det er som om du skulle ha vært der selv og kjent disse menneskene. Jeg kjenner meg umiddelbart igjen i deler av historien om dem.

Hadde aldri trodd dette

Det gjør heller ikke saken bedre når Uri hevder at alt unntatt sitatene fra dommen er fiksjon, når sitatene knytter saken så tydelig til levende mennesker (oss). Det blir slik at leseren kan knytte fiksjonen til det levende mennesket. Særlig når mange detaljer stemmer med Aftenpostens skildring av saken. Siden jeg har stått frem med historien min i avisen, blir det tydelig for andre at det er meg i boken.

Når man skriver en bok basert på ekte hendelser, så skal man være forsiktig med hva man prøver å formidle. Jeg hadde aldri trodd at noen skulle skrive en bok om dette.

Handler om etikk

Uri prøver å forsvare seg med at det er etisk forsvarlig å publisere denne boken, men det er ikke etisk riktig å utlevere sårbare mennesker på denne måten. Dette handler om etikk. Jeg mener at Uri utnytter andres lidelse kynisk for egen vinning. Det vitner om fullstendig fravær av empati og respekt for meg og min mor. Nei, historien bygger ikke bare på virkeligheten, men store deler av boken gjenspeiler virkeligheten.

Uri sier til Aftenposten at «det er viktig for meg at det skal gå klart frem hva i romanen som er fiksjon, og hva som er hentet fra dommen. Derfor er den aller første setningen i boken Både personer og hendelser i denne boken er fiktive». Hva er dette for et forsvar? Det er sjelden behov for å understreke i første setning at en roman er fiksjon hvis den faktisk er det.

Jeg får nok ikke stanset boken, men jeg ønsker at dette skal få følger for Gyldendal forlag. Jeg krever en skriftlig uttalelse fra Gyldendal forlag hvor de innrømmer at de ikke har gjort nok for å oppnå kontakt.

Jeg håper folk der ute forstår at det er uetisk å skrive en bok basert på andres lidelse.