Nei, en president kan ikke uten videre myrde alle han vil

Rodrigo Duterte ville bokstavelig talt ta livet av sitt lands narkotikaproblem. Nå sitter han på tiltalebenken.

Ekspresident Rodrigo Duterte i 2024, under en høring i Filippinenes parlament om hans «krig mot narkotika». Foto: Aaron Favila / AP / NTB

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Utleveringen av Filippinenes ekspresident Rodrigo Duterte til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) viser at det fortsatt finnes litt rettferdighet. 79-åringen landet i Haag onsdag. Fredag satt han i sitt første rettsmøte.

Ifølge ICCs anklager er Duterte skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Han skal ha ansvaret for et høyt antall drap, tortureringer og voldtekter i perioden fra 2011, da han satt som ordfører i byen Davao, til 2019, tre år ut i perioden som landets president.

Hovedmålet var selgere og brukere av narkotika, men også andre kriminelle ble rammet. Ikke bare var straffen død eller grov vold, den ble gitt uten lov og dom. En mistanke var nok.

I Davao ledet Duterte ikke bare byen, men også Davao Death Squads (Davaos dødsskvadroner). De gjorde det navnet sa.

Han ble i starten mektig populær. Mange satte pris på handlekraften mot narkotikaondet.

Under presidentvalgkampen i mars 2016 kom et av utsagnene som viser hva slags mann det her er snakk om.

– Hvis dere kjenner noen som er rusavhengige, gå og drep dem selv. Det vil være for smertefullt for foreldrene deres å gjøre det, sa Duterte.

Likevel ble Duterte altså valgt. Dette er et av mange bevis for at demokrati, forstått som flertallsstyre, ikke alene kan garantere grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er rettssikkerhet et viktig element i det som kalles et liberalt demokrati.

– Skyt for å drepe-kampanjen vil fortsette til den siste dagen av min periode. Jeg bryr meg ikke om menneskerettigheter, tro meg, skal han ifølge NTB også ha uttalt.

Det siste vil han nå kunne vise også i en rettssal i Nederland. Siden Duterte trakk Filippinene ut av ICC i mars 2019, kan domstolen kun behandle anklager om forbrytelser frem til dette tidspunktet. Men det er nok å ta av.

Filippinske myndigheter erkjenner offisielt at 6248 ble drept i Dutertes «kampanje» mens han var president. Medregnet alle drap begått av andre enn sikkerhetsstyrker, kan det tallet ifølge andre kilder være opp mot 30.000.

Duterte angrer ingenting, sa han nylig. Det er nå så. For verden er det uansett et lyspunkt at Filippinenes president Bongbong Marcos utleverer Duterte, selv om motivasjonen er å bli kvitt en politisk motstander. Noe fungerer fortsatt.