Nedtellingen er i gang: Snart kan norsk romhistorie skrives

Elon Musk eller Kina? Når raketten Spectrum skytes opp i dag, er Andøya blitt et tredje alternativ for oppskyting av bæreraketter.

Foto: Wingmen media

Frem til i dag har Europa disponert én stor romhavn. Den ligger i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Det kan være upraktisk. Ventetiden for oppskytinger er for tiden lang. Når raketten Spectrum etter planen skytes opp fra Andøya i formiddag, endres bildet.

«Going full Spectrum» kalles oppskytingen, som er planlagt mellom 12.30 og 15.30 på Andøya i dag. Oppskytingen er avhengig av vær og sikkerhet, ifølge Isar.

Selskapet opplyser at de tar en beslutning om det blir oppskyting ca 12.10 i formiddag.

– Nedtellingen er i gang. Det går i riktig retning. Vindretningene ser bedre ut, sier Ingun Berget, daglig leder Andøya Spaceport, til Aftenposten i 11-tiden.

Når raketten skytes opp, vil Norge ha den første og foreløpig eneste romhavnen i Fastlands-Europa (Russland unntatt) som kan plassere satellitter i bane rundt jorden.

Europa har i dag egentlig ikke har en reell kapasitet eller mulighet til å skyte opp et større antall satellitter, mener gründer og toppsjef Daniel Metzler i tyske Isar Aerospace.

Derfor er dagens prøveoppskyting spesielt viktig for selskapet. BærerakettenBærerakettenEn bærerakett er en rakett som kan ta med seg nyttelast ut i rommet. Spectrum er designet og bygget av Isar. Bare en test som dette kan bevise at systemet fungere som det er tenkt.

• Her kan du følge oppskytingen direkte:

En milepæl

Nærmest uansett utfallet av prøveoppskytingen, er løpet lagt. Samarbeidet mellom Norges eneste romhavn og det tyske romselskapet utgjør en milepæl. For begge parter.

Isar Aerospace har eksistert i syv år, og er raskt blitt et av de mest lovende selskaper i europeiske romindustri innen design og bygging av mindre bæreraketter. Andøya Space, som eier Andøya Spaceport, har drevet oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger siden 1962. Den har også test- og skytefelt for avansert testing av militær teknologi.

«Umulig å gjøre i Europa»

Samarbeidet med Isar om oppskyting av bæreraketter, som kan plassere ut satellitter, tar aktiviteten til et nytt nivå.

Lenge var slike oppskytinger foreholdt store nasjonale romorganisasjoner hos stormakter som USA, Kina og Russland. Etter hvert er land som Japan, Sør-Korea, India, Nord-Korea og Israel fulgt etter.

De siste årene er vokst opp en liten skog av oppstartsbedrifter som vil inn på markedet for oppskytning av små satellitter.

Isar er en av disse, og kanskje det selskapet som er kommet lengst på kort tid. Toppsjefen peker på Europas behov for å tenke nytt.

– Vi har bare eksistert i syv år og er et utall ganger blitt fortalt at «dette er umulig å gjøre i Europa – det går bare i USA». Selv bare av den grunn synes jeg det er viktig. Det kan fungere som et såkalt «fyrtårnprosjekt», hvor andre gründere eller andre bransjer sier: «Hei, Europa kan faktisk få til ting.» Det handler i stor grad om tankesettet, sier Metzler.

Tusenvis av satellitter hvert år

Behovet for nye satellitter har økt kraftig. Frem til 2018 ble det globalt skutt opp et tresifret antall satellitter hvert år. Nå er det tusenvis årlig. Og veksten ventes å fortsette.

Spesielt tre ting driver veksten:

• Utvikling av små og billige satellitter som veier lite og ikke krever store bæreraketter.
• Såkalte satellittkonstellasjoner er blitt vanligere. De består av mange (hundrevis eller mer) satellitter som kan samarbeide om en tjeneste eller funksjon. (f.eks. bredbånd og kommunikasjon).
• Oppskyting er blitt billigere.

Bæreraketten Spectrum er 28 meter lang og 2 meter i diameter. Den kan ha en nyttelast på inntil 1000 kilo. Foto: Wingmen Media

Vi må få opp farten

Metzler mener at Europa har et uutnyttet potensiale innenfor industri og romvirksomhet.

– Vi så at Europa rett og slett ikke får gjort ting slik det burde. Vi er ikke like suverene som vi trodde vi var, sier han.

– Vi må bare endre tankegangen og bli raskere. Europa er fortsatt for byråkratisk, og vi må få opp farten.

Han peker på offentlige regler og rutiner for anskaffelser som et problem.

– Som østerriker pleier jeg å spøke med at det finnes to typer land i Europa: Små land, og små land som ikke har innsett at de er små. Tyskland, Frankrike, Norge ... alle er egentlig for små alene. Vi må samarbeide, sier Metzler.

Flere satellitter til forsvarsformål

Metzler forteller om økt etterspørsel etter militære satellitter.

– Frem til for omtrent ett år siden kom over 90 prosent av forespørslene vi fikk fra kommersielle aktører. Siden er forholdet endret til 50/50. Den kommersielle etterspørsel er ikke redusert, men etterspørselen etter oppskyting av forsvarssatellitter og andre satellitter er økt.

Han tror at Andøya er godt posisjonert siden de driver i begge markeder.

– De to stadig mer sammenvevd. Jeg tror jeg det er et stort vekstpotensial internasjonalt, både for kommersielle kunder og forsvarskunder.