Nato-land åpner for å minelegge grensen mot Russland

For snart 30 år siden vedtok Polen, Finland og de baltiske landene konvensjonen som forbyr antipersonellminer. Nå vurderer de samme landene å minelegge grensen mot Russland.

Afghanske Eimal var ni år gammel da han gikk på en mine i 2019. I mange av verdens krigssoner har miner blitt liggende i tiår etter at krigshandlingene var over. Foto: Altaf Qadri, AP/NTB

Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner ber Polen, Litauen, Latvia og Estland om å tenke seg om en gang til. De fire landenes forsvarsministre mener at det er på tide å revurdere holdningen til landminer.

Når landene ruster opp for å styrke forsvaret mot Russland, åpner de for minelegging av grensen mot Russland.

I en felles uttalelse sier de at det i dagens sikkerhetsbilde er avgjørende å gi Forsvaret muligheten til å bruke nye våpensystemer for å forsvare Natos sårbare grense i øst.

Polen vil åpne for en storstilt mineproduksjon og minelegge grensen mot Russland, sa den polske viseforsvarsministeren Paweł Bejda til radiostasjonen RMF24 torsdag. Mineleggingen er del av Polens prosjekt for styrking av den 400 kilometer lange grensen mot Russland og Belarus.

Også den finske forsvarsministeren er åpen for en ny diskusjon om miner, melder Reuters. Han peker på russernes omfattende bruk av infanteri i Ukraina når han sier at det er verdt å undersøke bruken av antipersonellminer. Finland deler en 1340 kilometer lang grense med Russland.

I 1997 fikk aktivistene som presset på for et forbud mot landminer, Nobels fredspris. Omtrent samtidig med at prisen ble utdelt, undertegnet de første 122 landene Minekonvensjonen. Den forbyr bruk av miner som er rettet mot personer. Dette er miner som graves ned. De eksploderer når noen tråkker på dem.

Større miner, av den typen som brukes mot stridsvogner, dekkes ikke av forbudet. De krever langt mer enn en menneskefot for å bli aktivert.

Nå har over 160 land skrevet under på avtalen. Men stormaktene Kina, Russland og USA er ikke deltagere.

Personell fra Norsk Folkehjelp bruker hunder i jakten på miner i Sør-Sudan. Foto: Piene, Bibiana, NTB

I første omgang ser politikerne i de baltiske landene på det å forlate som et politisk signal. Stabssjefen i det estiske forsvaret, general Kaspars Pudāns, sier til Politico at det fortsatt er viktig med tyngre miner.

Men signalet er tydelig: Landene vil ha mulighet til å grave ned miner langs grensen mot Russland.

Politimannen Valerii Onul rydder russiske miner i Ukraina, høsten 2023. Foto: Sofiia Gatilova, Reuters/NTB

Det bekymrer Aksel Steen-Nilsen. Han leder Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og eksplosiver i konfliktområder. For Folkehjelpen har minerydding vært en prioritert oppgave i mange år.

– Konvensjonen har vært veldig nyttig. I de fleste av dagens konflikter ser vi at det er mindre bruk, sier Steen-Nilsen.

Som eksempel på hvorfor antipersonellminer er spesielt farlige, nevner han Balkan.

– Der rydder vi fortsatt, 30 år etter konflikten. Og det blir fortsatt drept sivile som går på minene.

Selv om store land som Russland, Kina og USA ikke har skrevet under konvensjonen, mener Steen-Nilsen at den har stor virkning.

– Det produseres nesten ikke slike miner lenger, for det er ikke etterspørsel. Det finnes lagre, og Russland tar fra det til krigen i Ukraina. Men det lages nesten ikke nye.

Miner stopper ikke invasjon

At fem Nato-land vurderer å trekke seg fra konvensjonen, mener han er uklokt.

– Jeg synes også at argumentene deres er dårlige. Se på hva som skjedde på Ukrainas grense mot Russland for tre år siden. Det ville ikke stanset invasjonen om skog og jorder var minelagt. Russerne kom langs veiene. Jeg håper de militære forteller politikerne at når man skal ruste opp, er det bedre å investere i andre våpen.

Han er også redd for signaleffekten til land utenfor Nato.

– Dette kan gjøre det vanskeligere for vestlige land å være kritiske til bruk av inhumane våpen, uten at de virker dobbeltmoralske, sier han.

Inhumane våpen er slike som ikke tillates etter folkeretten, for eksempel gass og brannvåpen.

Landminer kan graves ned og ligge skjult i mange år. Om noen tråkker på dem, eksploderer de. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Ny generasjon

I Finland har et «borgerinitiativ» samlet inn 50.000 underskrifter med oppfordring om at politikerne revurderer holdningen til landminer.

Admiral Juhani Kaskeala er tidligere forsvarssjef og én av dem som mener at miner kan gjøre nytte langs grensen.

– Finland forsvarer grensen sin. Det er ikke finner som kommer til å tråkke på minene, men den som kommer over grensen med fiendtlige hensikter, sier han til kringkasteren Yle.

Kaskeala mener at moderne miner er langt bedre enn dem som lå i bakken for 30 år siden. Han sier at de har en selvødeleggende mekanisme, som gjør at de kan gå ut på dato og ikke utgjøre en fare lenger.

President Alexander Stubb har sagt at regjeringen vil diskutere om de skal åpne for miner igjen.