Nato kan ha tatt på seg en umulig oppgave

AFTENBLADET MENER: Donald Trump har skremt Nato-landene til å love enorme forsvarsinvesteringer. Det kan i sin tur skape sosial uro.

Et lynraskt toppmøte i Nato, med innlagt hyllest av USAs president, munnet ut i en ekstrem forpliktelse til kjøp av våpen og teknologi. Statsminister Jonas Gahr Støre fikk så vidt hilst på en Trump som virkelig var i farta i Nederland. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret / Handout / NTB

Spanias statsminister Pedro Sánchez var den eneste av regjeringssjefene i Nato som tok sjansen på å advare mot forpliktelsen som forsvarsalliansen nå tar: Medlemslandene skal innen 2035 bruke 5 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på militære og beredskapsmessige nyinvesteringer.

Dette er riktig nok delt opp, slik at 3,5 prosent skal gå til forsvar innen 2035 og 1,5 prosent til andre utgifter som øker motstandskraft, blant annet veier, havner og ulike former for samfunnssikkerhet.

5 prosent er ekstremt mye. Det er ikke mange år siden mange Nato-land ikke engang klarte å bruke 2 prosent. En så stor, samtidig etterspørsel vil også skape enda større leveringsproblemer.

Så store forsvarsinvesteringer vil være en trussel mot muligheten til å finansiere den spanske velferdsstaten, sa Sánchez etter Nato-toppmøtet i Haag. Han leder en rødgrønn koalisjonsregjering og har møtt sterk motbør hos sin regjeringspartner i det spanske motstykket til SV.

Men det Spanias statsminister gir åpent uttrykk for, er nok en bekymring som deles av mange av hans 30 europeiske Nato-kolleger.

Bakgrunnen for den kraftige økningen i Nato-forpliktelsene er naturligvis at Europa står i en mer utrygg og farlig situasjon. Russlands krig mot Ukraina stakk hull på illusjonen om et stabilt og fredelig Europa og tvang fram en reorientering i Nato, der nasjonal forsvarsevne og trygging av Natos yttergrenser har fått aller høyeste prioritet.

Donald Trumps tilbakekomst som president i USA har satt situasjonen ytterligere på spissen, ettersom han gjentatte ganger har skapt tvil om USA vil fortsette å forplikte seg til å beskytte Nato-land som blir angrepet. Trumps hjertelige forhold til den russiske presidenten Vladimir Putin og hans til tider fiendtlige holdning til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har skapt dyp bekymring i resten av Nato.

Derfor ble også toppmøtet i Haag en oppvisning i å legge til rette for at Trump skulle trives. Natos generalsekretær Mark Rutte overøste Trump med ganske kleine komplimenter, og møtet ble sterkt forkortet for å være tilpasset Trumps flyktige oppmerksomhet.

Trøsten til Rutte og regjeringssjefene i Nato er at Trump har tre og et halvt år igjen som president. Han vil være pensjonist lenge før 5-prosents-planen skal være gjennomført. Forpliktelsen kan i så måte være viktigere enn den nøyaktige pengebruken, til syvende og sist.

Men den skal Trump ha: Han har utløst en vilje i Europa til å ta mer ansvar for egen sikkerhet. Det er helt nødvendig. Men den bekymringen som den spanske statsministeren lufter er det også verdt å ta på alvor. Dersom de store forsvarsforpliktelsene gjør at europeiske land må kutte kraftig i velferdsutgiftene, vil det være oppskriften på mer sosial uro og polarisering, noe som kan svekke samholdet i både Nato og EU.