Nato i dyp krise foran toppmøte i Sverige

Sverige vil vise muskler og historie. Da er Helsingborg det perfekte stedet for Natos utenriksministermøte.

I dag og i morgen samles Nato-utenriksministre i byen som sammen med sin danske tvillingby, Helsingør, kontrollerer Øresund. Sverige sloss hardt mot Danmark om kontrollen over byen. Øresund er jo innseilingen til Østersjøen, og er Nord-Europas svar på Hormuzstredet.

Nettopp Iran-krigen og blokaden av Hormuz kommer til å ligge som en klam hånd over toppmøtet i Sverige. Krigen har tilspisset det dårlige forholdet mellom Europa og USA. Donald Trump lar sjelden en anledning gå fra seg til å klage over at de europeiske Nato-landene ikke ville stille opp i angrepskrigen han startet sammen med Israel.

De europeiske Nato-landene har på sin side ingen interesse for å bidra i en krig de ikke har vært med å planlegge og som de fleste mener er folkerettsstridig. Det er også en svært upopulær krig i Europa som rammer europeisk økonomi hardt.

Dette kommer tydeligst til uttrykk i Tyskland. Etter først å ha strøket Trump medhårs, snudde forbundskansler Friedrich Merz og sa offentlig at USA lot seg ydmyke av Iran.

Trumps svar lot ikke vente på seg. Han trakk 5000 soldater ut av Tyskland. Selv om Nato forsøkte å gjøre gode miner til slett spill, kom dette som en overraskelse.

Det var heller ikke den eneste amerikanske tilbaketrekkingen. Nylig sa de også at de holder igjen en brigade på 4000 soldater som skulle til Polen, og Trump har åpent truet med å trekke soldater ut fra Spania og Italia. Tidligere har de trukket soldater ut fra Romania.

Tilbaketrekkingen skjer i det stille, men signaliserer et dramatisk kursskifte. Den konservative avisen Wall Street Journal ber nå den amerikanske regjeringen være åpen og tydelig om hva det er som skjer.

Tilbaketrekkingen og Trumps mange utspill og høylytte kritikk av Nato, har fått mange framtredende skikkelser til å spå alliansens død. Tysklands tidligere utenriksminister Joschka Fischer mener oppløsningen av alliansen allerede er i gang, og at det eneste spørsmålet er om Trump offisielt vil trekke seg ut.

Her hjemme skriver tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at USA har rasert Natos troverdighet og at det er lite sannsynlig at USA vil komme til unnsetning i et knipetak.

Sittende politikere og byråkrater er litt mer forsiktige. Polens statsminister Donald Tusk er en av de mer frittalende. Han advarer om at det ikke er ytre trusler som er mest alvorlig for Nato, men den pågående oppløsningen av alliansen og sier alt må gjøres for å snu denne tendensen.

Det er oppgaven som venter utenriksministrene i Nato når de samles i Sverige. Møtet er en viktig forberedelse før det store toppmøtet i Tyrkia i juli der statslederne også kommer.

Generalsekretær Mark Rutte har litt kreativt begynt å snakke om et Nato 3.0, en slags ny organisasjonsmodell med et sterkere Europa og Canada.

Men Nato-lederne gjør lurt i å huske på at i Donald Trumps politiske verden finnes ikke venner og allierte, kun nyttige forbindelser.

Spørsmålet er hvor Nato passer i det bildet. Sentimentalitet og nostalgi for de historiske forbindelsene over Atlanteren har i hvert fall ingen verdi.

Et mer aktuelt og truende spørsmål er hva USA gjør om Russland velger å teste Nato på en sårbar del av alliansen, for eksempel i de baltiske landene. Svaret på det er på ingen måte gitt.

Sverige kommer sent til festen, og får de neste dagene den utakknemlige jobben med å rydde opp. Det åpner også opp for nye samarbeid og en større rolle for europeiske land som ønsker å ta mer plass. Sverige med sin lange politiske historie og store forsvarsindustri kan være ett av disse landene, hvis det er politisk vilje til det.

Nato var nylig en trygg havn. Slik er det ikke lenger – selv om alt håp ikke er ute.

Men hvis ikke dagens trend snus, kan det første Nato-møtet Sverige arrangerer fort vise seg å bli et nachspiel for en av de mest langtlevende militære alliansene i historien.