Nato-general: USA vil trekke ut soldater fra Europa gradvis

Natos europeiske medlemsland venter i spenning på hva slags kutt USA og Donald Trump vil gjøre i alliansens forsvarsplaner for Europa. Det vil skje over flere år, sier Natos øverstkommanderende.

Donald Trump på vei inn til «familiefoto» med Natos toppledere i Haag i juni 2025. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Oppdatert tirsdag 19. mai kl. 16:54

Klare meldinger fra USA er avgjørende for at Nato skal oppdatere sine detaljerte forsvarsplaner for Europa, og fylle eventuelle hull der USA trekker sine styrker ut.

Nå håper europeerne på avklaringer fra Washington før stats- og regjeringssjefene i alliansen møtes til toppmøte i Ankara i juli.

– I god tid før Ankara-toppmøtet vet vi forhåpentligvis mer konkret hva USA eventuelt vil trekke ut av styrker og kapasiteter fra Nato, og hvordan de vil forholde seg til Natos planverk fremover, sier en sentralt plassert kilde i Nato.

USA dominerer

Den amerikanske generalen  Alexus Grynkewich er Natos øverstkommanderende.

Hele Natos forsvarsstruktur er vevd rundt USAs militære ledelse og amerikanske kapasiteter. Natos øverstkommanderende er den amerikanske generalen Alexus Grynkewich.

Det militære Nato-samarbeidet er helt avhengig av USA på områder som ledelse, etterretning, varslingssystemer for innkomne missiler og logistikk – og fremfor alt den kjernefysiske avskrekkingen som USA leverer til Europa.

Rom for USAs reduksjon

Forsvarssjefene i Natos 32 medlemsland har møttes i Brussel tirsdag. På en pressekonferanse etter møtet sa Grynkewich at USAs reduksjon av tropper i Europa vil skje gradvis:

– Etter hvert som den europeiske pilaren av Nato blir sterkere, vil det gi rom til USA å redusere sitt nærvær i Europa og begrense seg til å bidra med bare kritiske kapasiteter som andre allierte ennå ikke kan stille opp med, sa Natos øverstkommanderende, ifølge Reuters.

Han la til at han ikke hadde noen nøyaktig tidsplan for dette, men at det vil være en prosess som vil gå over flere år.

Etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022 har Nato bygget opp et nytt og detaljert planverk som sier hvilke styrker fra hvilke land som skal settes inn hvor, basert på ulike scenarioer. Ryggraden i disse planene er USAs deltagelse på alle nivåer.

Byrdeendring

Nå er disse planene i endring. Trump-administrasjonen har gjort det klart at de vil gi forsvaret av Europa mindre oppmerksomhet. Nato har i mange år diskutert byrdefordeling. Under Trumps andre presidentperiode er temaet byrdeendring, hvor de europeiske landene og Canada tar et langt større ansvar for eget forsvar.

Amerikanske soldater på øvelse i Tyskland i februar 2025. Foto: ARMIN WEIGEL / AFP / NTB

Men det står fortsatt 80 000 amerikanske soldater i Europa. 18 måneder etter at Trump ble valgt, venter de øvrige Nato-landene fortsatt på USAs plan for nedtrekking i Europa.

På Nato-toppmøtet i Haag i fjor sommer avtalte medlemslandene en dramatisk økning av sine forsvarsbudsjetter, til fem prosent av BNP. for å møte denne utfordringen. Målet er nå, innen få år, å bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar og ytterligere 1,5 prosent på ulike deler av totalforsvaret.

I Nato-hovedkvarteret i Brussel opplever medlemslandene at USA fortsatt stiller opp forutsigbart i det militære samarbeidet. Daglig jobber diplomater og offiserer med forsvarsplanlegging og gjennomføring av øvelser.

– Det militære samarbeidet er solid. Vi ser det i nord og i Arktis. De militære legger stor vekt på at Nato skal forbli en sterk militær allianse, sier Nato-kilden.

Men den politiske dialogen er ikke like god.

Varslet nedtrekk

USAs krigsminister Pete Hegseth

Tidligere i mai varslet USAs krigsminister Pete Hegseth at han ville trekke 5.000 amerikanske soldater ut av Tyskland, uten at Nato-landene var konsultert på forhånd. Beslutningen ble lest som en ørefik til forbundskansler Friedrich Merz, som hadde kritisert USAs krig mot Iran.

Dagen etter sa Trump at kuttet ville bli enda mye større. Noen dager senere gikk Hegseth tilbake på et løfte om at USA ville styrke Polens forsvar med 4.000 amerikanske soldater. Trump har også avlyst deployering av en enhet med Tomahawk-missiler som forgjengeren Joe Biden lovet å utplassere i Tyskland.

På pressekonferansen i Nato tirsdag sa Grynkewich at uttrekket av den pansrede brigaden på 5000 soldater, ikke vil svekke Natos forsvarsplaner for Europa.

Skaper flere problemer

VG er kjent med at Nato-landene har etterlyst konsultasjoner og forutsigbarhet fra USAs side om mulige nedtrekk, uten at USA har kommet dem i møte.

– En plutselig, ikke planlagt og rasende uttrekning kan skape flere problemer enn det løser, advarer den pensjonerte admiralen James Stavridis i en artikkel på Bloomberg. Han var Natos øverstkommanderende fra 2009 til 2013.

«USA skylder Europa et veikart for hvilke styrker og kapasiteter de vil trekke ut. og når og hvordan de europeiske allierte må øke sine. Europeerne ruster nå opp etter planer som forutsetter at EuISA fortsatt engasjerer seg i Europa. Disse planene er nå utdatert», kommenterte Financial Times på lederplass 6. mai.

Også Canada har fått merke pisken fra Washington. Mandag varslet Pentagon at USA satte sin deltagelse i et amerikansk-kanadisk forsvarspanel på pause. Dette ble begrunnet med at Canada ikke har oppfylt USAs forventninger om å satse mer på forsvar.

Torsdag og fredag er Sverige vertskap for Natos utenriksministermøte i Helsingborg. USAs utenriksminister Marco Rubio ventes å delta i møtet fredag, men kommer neppe til en arbeidsmiddag om Ukraina kvelden før. Høyt på dagsordenen på utenriksministermøtet står videre arbeid med byrdeendring.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) deltar på Norges vegne.