Nasjonalmuseet skal formidle visuell kunst. Det skal ikke være en politisk aktør.

Å kreve kunstverk fjernet er ikke kritikk. Det er inngrep som vil gjøre ethvert kunstverk og all kuratering sårbar for uforutsigbar aktivisme, skriver innleggsforfatterne. Foto: Morten Uglum

Nasjonalmuseet skal formidle visuell kunst. Det skal ikke være en politisk aktør.

Tildelingsbrevet fra Regjeringen er tydelig: «Målet med Nasjonalmuseet er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene.» Videre står det at museet skal være «møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene».

Det står ingenting om at Nasjonalmuseet som sådan er forventet å ta selvstendige standpunkter i pågående kriger og konflikter utover museumsutstillingene og kuratorenes arbeid.

Kunsthistorieprofessor Ina Blom anklager oss for å forsvare det hun kaller «falsk nøytralitet» i Aftenposten 8. november. Vi har aldri brukt ordet «nøytral», vårt poeng er institusjonens uavhengighet.

Å fjerne er ikke «kritikk»

Hun mener det er legitimt å kritisere Nasjonalmuseet for å vise et 50 år gammelt israelsk sørgeteppe fordi det pågår en krig på Gaza som er asymmetrisk – fem tiår etter at verket ble skapt. Hun skriver ikke at over 100 kunstnere taktfast ropte «ta det ned».

Å kreve kunstverk fjernet er ikke kritikk. Det er inngrep som vil gjøre ethvert kunstverk og all kuratering sårbar for uforutsigbar aktivisme.

Blom skriver heller ikke at aktører i kunstfeltet har laget et opprop mot ledelsen av museet som 200 personer, hovedsakelig kunstnere, har undertegnet og som Klassekampen publiserte 31. oktober. At vi har skrevet et innlegg i Aftenposten 5. november, der vi påpeker de prinsipielle farene ved institusjonell stillingtagen i enkeltsaker, det gjør kunsthistorikeren «opprørt».

Vi er opptatt av kunstens og kuratorenes frihet. Vi mener at museene som institusjoner skal være uavhengige av ethvert konkret politisk standpunkt, og at de ikke skal la seg presse av aksjoner, hverken utenfra eller innenfra. Nasjonalmuseet skal formidle visuell kunst. Det skal ikke være en politisk aktør.

Frihet, ikke nøytralitet

Ina Blom tror vi ikke forstår «de åpenbare sannhetene om kuratering og museumsarbeid». Vi kan berolige. Å lage utstillinger innebærer selvsagt mange verdivalg – man fremhever noe, setter noe annet i skyggen. Her ligger det faglige vurderinger, noe ideologi, kall det gjerne politikk, på samme måte som det kan gjøre i forskningen. Og alt dette ligger innenfor kunstneres, kuratorers og forskeres frihet.

Det vi forsvarer, er friheten til å vise kunst uten å bli politisk styrt. Museet er til for kunsten og publikum, ikke for markeringer i enkeltsaker.

Nasjonalmuseet viser politisk kunst hver dag. Det er en del av det frie oppdraget med å speile historie og samfunn. Det er ikke del av oppdraget å gi etter for grupper som krever at museet skal fjerne eller legge til kunst, eventuelt ta standpunkt og innta en konkret posisjon i enkeltsaker, hvor gode de enn er.

Vise mot i kjerneoppgavene

Nasjonalmuseet skal markere seg ved å gjøre det de er opprettet for, særlig å vise relevante kvalitetsutstillinger. Gjerne noen som er åpne for tolkning, som det blir uenighet og debatt rundt. Da kreves det både mot og takhøyde, ikke å innta entydige posisjoner.

Blom hevder at «Museumsforbundet for lengst har minnet om at museer er politiske aktører». Dagens styre i Nasjonalmuseet mener imidlertid at de ikke er det.

Professor Blom konkluderer med at vi er motstandere av uenighet og kritisk debatt. Det er en påstand som overrasker oss etter at vi har drevet med det i tre tiår. At Blom i innlegget bare slår fast at vi «tar feil», stopper ikke oss, men virker neppe oppmuntrende på dem som mener at debatter handler om å diskutere og ikke diskreditere.

I skyggen av de taktfaste ropene og den pågående kampanjen mot museumsledelsen finnes det mange som mener noe annet, både blant ansatte og kunstnere. De hverken synes eller høres. Hvorfor er de tause? Det burde bekymre Ina Blom mer enn at vi engasjerer oss.

Ytringsfriheten i kunstfeltet ble problematisert fra flere i forbindelse med Ytringsfrihetskommisjonens arbeid, som Stavrum ledet.

Arbeiderparti-regjeringen og kulturminister Lubna Jaffery (Ap) varsler nå at de som del av sin ytringsfrihetsstrategi skal sette i gang en undersøkelse av ytringsrommet for kunstnere. Det vil forhåpentlig åpne et friere og mer mangfoldig debattrom.