– Når vi vet at det er krig i Europa, er det et stort paradoks

Tirsdag ble det enighet i budsjettforhandlingene mellom Ap, Sp og SV. 

Partiene bevilger 184 millioner kroner til å opprettholde aktiviteten på trening og øving i Forsvaret, skriver Forsvarets forum.

Politikerne har tidligere blitt enige om at Norge skal bruke over 1600 milliarder kroner på forsvar de neste tolv årene.

– Urovekkende

Nå ser to av Høyres mest sentrale forsvarspolitikere sprekker i langtidsplanen, mindre enn et halvt år etter at den trådte i kraft.

– Det mest urovekkende er at man ikke får hatt den aktiviteten i Forsvaret som man har lagt opp til, sier Hårek Elvenes til TV 2.

KYSTJEGERE: Kystjegerkommandoens bordingskapasitet er blitt svært relevant etter den endrede sikkerhetssituasjonen. Her øver de på å ta kontroll på et russisk fartøy. Foto: Malene Indrebø-Langlo / TV 2

Nylig ble det kjent at opprettelsen av en maritim innsatsstyrke til Ramsund er kraftig forsinket, noe regjeringen fikk kritikk for.

Elvenes sier at denne forsinkelsen går direkte på bekostning av norske spesialstyrkers kampkraft og operative evne.

– Det er i seg selv en alvorlig sak, sier Elvenes.

– Aktiviteten går ned

Høyres forsvarspolitiske talsperson uttrykker uro for hvordan regjeringen håndterer langtidsplanen.

– Vi ser også at Hæren faktisk øver mindre i år enn i fjor, til tross for at regjeringen hadde forespeilt det motsatte. Og vi ser at Kystvakten også seiler mindre. Når det er krig i Europa, er det et stort paradoks at man øver og trener mindre, sier Elvenes til TV 2.

Ine Eriksen Søreide, som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité og var saksordfører for langtidsplanen, sier at Høyre derfor foreslår 350 millioner kroner mer enn regjeringen til mer øving og aktivitet allerede i høst.

MÅ ØVE MER: Ine Eriksen Søreide sier at aktivitetsnivået i Forsvaret må opp. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Vi ser at aktiviteten nå går ned i en periode hvor aktiviteten skulle gå opp. Det er viktig for beredskapen vår og for sikkerheten vår at vi sikrer tilstrekkelig øvingskapasitet. Derfor vil Høyre prioritere mer øving og aktivitet i både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, sier Eriksen Søreide til TV 2.

– Hvis vi kommer skjevt ut fra hoppkanten et halvt år inn i en plan som skal vare i tolv år, blir det vanskeligere og vanskeligere å rette opp. Derfor er det viktig at vi allerede nå i løpet av det første året, retter opp så mye som mulig, sier hun.

Syv forslag til økt øving

Høyre vil at tilleggsbevilgningen skal sørge for realistiske feltøvelser som er viktig for kvaliteten i opplæringen av soldatene. 

– Nå blir alt dyrere. Når vi nå bruker så mye penger på forsvar, som er helt nødvendig å gjøre i Norge, tror jeg både folk flest og vi på Stortinget forventer at aktivitetsnivået går opp, og ikke ned, sier Eriksen Søreide.

KYSTVAKT: I april øvde kystvakter fra flere land i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Høyres økte bevilgninger skal gi forbedret operativ evne og forsterket suverenitetshevdelse til havs, på land og i luften, noe som partiet mener er helt nødvendig i dagens situasjon.

– Vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig. Det er krig på vårt eget kontinent, sier Eriksen Søreide. 

– De sikkerhetspolitiske forutsetningene endrer seg, og vi i Europa må gjøre mer for sikkerheten i Europa. Da er vi nødt til å levere et forsvar som både er øvd og trent, som har gjort de rette investeringene, har nok personell og utholdenheten som kreves i den situasjonen vi er i nå, sier Eriksen Søreide.

I vinter sa en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at det til tross for økte budsjetter mangler penger, folk og utstyr.

– Vi må sørge for at vi har den aktiviteten og øvingen vi trenger, og at vi samtidig kan påbegynne de store investeringene som ligger i planen.

– Et spesielt ansvar

Elvenes, som er Høyres forsvarspolitiske talsperson, sier det også er urovekkende at investeringer som ubåter, fregatter og luftvern ser ut til å ta lengre tid og koste mer enn det som ligger til grunn i langtidsplanen.

– Jeg har lagt merke til at statsministeren har ymtet frempå at man kanskje skal redusere ambisjonene i planen. Det tror jeg ikke er veien å gå, fortsetter han.

NORDISK MØTE: Statsminister Jonas Gahr Støre, Finlands president Alexander Stubb og Sveriges statsminister Ulf Kristersson i Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø. Foto: Jan Langhaug / NTB

Elvenes mener at langtidsplanen som er vedtatt, må gjennomføres, for å styrke den operative evnen og beredskapen.

– Det er krig i Europa. Vi står overfor et farlig og uforutsigbart Russland, og vi ser at Russland har samme aktiviteten til sjøs og i lufta som de hadde før krigen i Ukraina, sier Elvenes.

Norge, som har seks ganger så store havområder som landområder, har et spesielt ansvar, påpeker Søreide.

– Det er helt åpenbart at den strategiske trusselen Russland representerer, særlig i havområdene, er noe Norge har et spesielt ansvar og spesielle forutsetninger for å kunne håndtere på vegne av Nato, fortsetter hun.

– Da er det viktig at både anskaffelsene av nye maritime kapasiteter, som ubåter, fregatter, standardiserte fartøy, og ikke minst personellopptrappingen, som skal sørge for at vi kan seile alle fartøyene, kommer på plass, sier Eriksen Søreide.