Når teknologien har et syn på verden

Husker du da vi lærte om kildekritikk på ungdomsskolen? Vi ble drillet i å dobbeltsjekke lenker, unngå useriøse nettsteder, og – viktigst av alt – aldri bruke Wikipedia som kilde.

I dag er det ikke lenger Wikipedia som frister mest. Nå har vi fått KI-drevne søkemotorer, som for eksempel Perplexity og ChatGPT deep search-funksjonen.

De serverer informasjonen ferdigtygget, oppsummert og elegant lenket. Det hele ser både ryddig og troverdig ut. Kanskje til og med smartere enn oss selv.

Problemet er bare at det ikke nødvendigvis er sant.

Tromsø kommune fikk nylig kjenne på denne virkeligheten. Der hadde de brukt kunstig intelligens når de jobbet med kunnskapsgrunnlaget i forslaget for ny skolestruktur. KI hadde ikke bare pyntet på virkeligheten, den hadde malt den med helt andre farger.

Så hvor mye tid sparer du egentlig, om du ikke kan stole på informasjonen KI-verktøyene gir deg?

KI-baserte språkmodeller, som ChatGPT, er konstruert slik at de alltid streber etter å gi deg et svar, uavhengig av om svaret er riktig.

Nylig ba jeg chatboten gi meg tittelen på tre Karl Ove Knausgård-romaner, og fikk blant annet tittelen «under himmelen vi glemte» i retur. Ved første øyekast kan tittelen se troverdig ut, men den observante leser vil se at denne romanen slett ikke eksisterer.

Ikke bare finner KI-modellene på ting som ikke er sant, men de baserer seg også på usanne kilder. Modellene er nemlig trent med enorme mengder informasjon fra internett – et sted der både fakta, halvsannheter og åpenbar propaganda flyter side om side.

NRK kunne nylig dokumentere at ChatGPT formidlet ren russisk propaganda – og løy om det. Det reiser et annet, og langt mer ubehagelig spørsmål: Hvem eier teknologien, og hva ønsker de å formidle?

Kinesiske DeepSeek sensurerer konsekvent spørsmål om Taiwan. Elon Musks Grok 3 selges inn som en «free speech»-modell, uten filter. ChatGPT har fått kritikk for å speile politisk korrekte budskap.

Valget av plattform blir med andre ord også et valg av verdensbilde. Hvilken versjon av virkeligheten ønsker du å bli påvirket av?

Det er ingen tvil om at KI har fantastiske bruksområder. Programmering, skriving, brainstorming, oversettelser, og oppsummeringer er bare noen av prosessene som har blitt betydelig effektivisert de siste årene.

Men jo mer avhengige vi gjør oss av disse verktøyene, jo høyere krav må vi stille til informasjonen vi får servert.

De fleste av oss har allerede en sunn kritisk sans til informasjon vi får fra andre mennesker, internett og media. Den samme sunne skepsisen må gjelde når vi benytter oss av KI-verktøy.

Kilder må kryssjekkes og all informasjon vi mottar bør vurderes ut ifra holdningene og verdensbildet til de som står bak teknologien. Ellers risikerer vi at snarveien leder oss i retning av et stup.

Bruk KI – men ikke glem å bruke hodet.