Det som nå skjer rundt folkeavstemningen i Marnardal, er egentlig ganske utrolig.
Et innbyggerinitiativ – et lovlig og ryddig ønske fra folk som bare vil bli hørt – har blitt til et skremselsscenario i rådmannens papirer!
Foreningen FRAM sendte et helt enkelt brev til kommunen: «Vi ønsker en folkeavstemning for innbyggerne i gamle Marnardal kommune.» Ikke mer. Ikke mindre. Men når saken kommer på bordet til politikerne, er den plutselig blitt til et drama om «deling av kommunen», «ROBEK-fare» og «millionkostnader» – og til og med tatt opp som orienteringssak i formannskapet uten at det sto på sakskartet!
Alt fordi rådmannen har sydd sammen et bilde av krise som ingen andre har bedt om. I stedet for å holde seg til fakta, bruker han frykt. Politikerne, som burde stått støtt i et levende demokrati, lar seg skremme. Rådmannen opptrer nærmest som en slags hoffnarr for systemet, der han serverer tall og konsekvenser for å holde folket unna.
Men det folk ber om, er jo ikke å rive ned kommunen. De ber bare om å få si sin mening. Er det virkelig så farlig at folk får stemme?
Dette handler om gamle Marnardal og en folkeavstemning de aldri fikk. Alt de ønsker er å få si sin mening – høyt og tydelig. Det skaper ingen presedens for merkostnader, for skal det koste noe mer, måtte hele Nye Lindesnes vært med i avstemningen. Men det er ikke etterspurt. Dette handler ikke om å «frigjøre» kommunen – det handler om å bli hørt. Arbeidsgruppa i Facebook-gruppa «Vi står sammen i Lindesnes» har lastet opp rådmannens orientering i formannskapet på Facebook-siden vår. Folk bør se hele orienteringen. Det kan virke som en rådmann som går langt utover sitt mandat. Hvis demokratiet vårt tåler mindre enn en folkeavstemning, da har vi større problemer enn noen innbyggergruppe i Marnardal!
Det er på tide at de folkevalgte husker hvem som valgte dem. Ikke gjem dere bak rådmannens skremsler. Gi folk muligheten til å bli hørt. Det er ikke farlig – det er demokrati.

















English (US) ·