5 days ago
8
Søndag fortalte TV 2 hva som skjedde da en 14 år gammel gutt fra Bærum knivstakk og tok livet av 26 år gamle Faridullah Rahmani på bussen 22. desember i fjor.
Torkel Fjermestad er leder ved forebyggende avdeling i enhet vest i Oslo politidistrikt, og er blant dem som jobber med å forebygge kriminalitet i Bærum.
Han synes det vanskelig å si hvordan et barn kunne ende med å ta en voksen manns liv, men fastslår:
– Som samfunn så har vi jo på mange måter feilet når en så tragisk hendelse skjer. Da må vi se hva vi kunne gjort annerledes for at det ikke skulle ha skjedd.
Saken er den eneste i Norge der et barn under den kriminelle lavalderen har drept en voksen, viser Kripos' statistikk fra 1990 til 2024.
Politiets begrensninger
Når barn under den kriminelle lavalderen utfører kriminalitet, er det begrenset hva politiet kan gjøre.
Noe etaten kan gjøre er å sende bekymringsmelding til barnevernet.
TV 2 har avdekket at det ble sendt totalt åtte bekymringsmeldinger fra politiet og skolen om 14-åringen til barnevernet, året før drapet.
Utover å sende bekymringsmelding kan politiet kalle inn til bekymringssamtale, der politiet snakker med tenåringen og foreldrene.
– Det gjør vi for å skape en relasjon til ungdommen. Vi kartlegger årsaker ved å se på risiko og beskyttelsesfaktorer og forsøker å skape motivasjon og muligheter for endring, forklarer Fjermestad.
– Foretok politiet en bekymringssamtale i dette tilfellet?
– Det gjorde vi i dette tilfellet også, ja.
– Kan oppleves masete
Fjermestad ser imidlertid potensial for å forbedre det forebyggende arbeidet på generelt grunnlag.
Han ønsker at det skal bli enklere for familie, barnevern, lærere og politi å sitte sammen og diskutere åpent hva som er best strategi for å få ungdommen inn i et bedre spor.
Det kan handle om hvem som på det gitte tidspunktet har best forutsetninger for å faktisk nå inn.
I dag hindres den åpenheten noe av taushetsplikten, mener han.
– Den som har den rette kompetansen, kjemien og relasjonen, er gjerne den som har best forutsetning for å nå inn. Hvis både skolen, politiet og barnevernet skal ta den praten, kan det egentlig bare oppleves veldig masete.
– Hvorfor er behovet for samtykke et hinder?
– Dersom foreldre trekker samtykket til informasjonsdeling vil ikke barnevernet kunne dele ny informasjon og samhandlingen vil avsluttes. All informasjon som er delt kan brukes, men ikke ny informasjon, sier Fjermestad.
Regjeringen har i høst gjort endringer som skal tydeliggjøre reglene for informasjonsdeling, men kravet om samtykke ved informasjonsdeling videreføres inntil videre.
Har evaluert
– Du viser til behovet for selvrefleksjon. Er det noe dere selv kunne gjort annerledes i denne saken?
– I vår evaluering av denne tragiske hendelsen ser vi at det ble iverksatt alle forebyggende tiltak som fremsto nødvendige basert på opplysningene vi hadde på det tidspunktet, sier Fjermestad.
Han er likevel ydmyk med tanke på hva politiet kan gjøre bedre framover, og peker på at politiet må få mer kompetanse hva gjelder mangfold.
– Vi opplever en økning av utrygghetsskapende kriminalitet i aldersgruppen 10 til 14 år. Denne trenden utfordrer oss på økt kompetanse for å forstå og håndtere barn i ulike situasjoner, kulturell forståelse og møter med barn som er spesielt traumatiserte, sier politilederen.
Voldskapital
Han har jobbet i politiet i Bærum i over 20 år og mener å se at volden blant de yngste lovbryterne har blitt grovere.
– Noe av den voldsspiralen som vi ser i yngre miljøer, både her i Bærum og resten av landet, handler nok òg om ting som skjer i sosiale medier.
– Det handler om det vi kaller voldskapital, der du bygger opp kapital for å være gangster, sier Fjermestad.
Kort fortalt handler det om å skape et renommé som en voldelig person, som vedkommende kan bruke for å oppnå goder.
– Tenker virkelig unge ned i 12–13-årsalderen på voldskapital?
– Ja, det gjør de åpenbart. Det ser vi når vi snakker med de som er utsatt for ran, trusler eller vold. Da har de gjerne blitt truet ved at de får se en video av en tidligere voldshendelse vedkommende har begått, sier Fjermestad.
Disse videoene finner politiet igjen når vi går gjennom telefonene til de som har stått for ugjerningene.
Truer foreldre til taushet
Politiet har også en utfordring med «snitch»-begrepet som har bredt seg i ungdomsmiljøer flere steder i landet.
Det handler kort fortalt om at den som sier ifra om urett begått mot seg kalles «snitch», og kan stå overfor kraftige represalier. Fenomenet er såpass utbredt at det nå forskes på i Norge.
– «Snitch»-problematikken har fått definere for mye. Både barn og til dels foreldre forblir tause om opplysninger politiet skulle hatt, og tenker at det er best å bare la det blåse over.
Det vil Fjermestad advare mot.
– For oss er det utrolig viktig å nyansere den «snitch»-problematikken. Vi opplever jo at det ofte ikke er slik at det kommer represalier om man sier ifra, men vi må tørre å snakke om det, sier Fjermestad.
– Det er viktig at vi ikke lar noen true andre til taushet, fordi det vi ikke får vite noe om er det vanskelig å gjøre noe med, legger han til.
English (US)