Når alle kan skrive perfekt, mister språket sin funksjon

I alle år har vi nemlig brukt språk som et signal. En godt formulert tekst var tegn på erfaring, kunnskap eller refleksjon. En velskrevet kronikk kunne bære preg av et levd liv bak ordene - og en gjennomarbeidet CV kunne fortelle noe om avsenders innsats og kompetanse.

Med KI er dette imidlertid i ferd med å endre seg.

Med kunstig intelligens kan nemlig nesten hvem som helst generere velformulerte tekster på sekunder. CV-er, søknader, kronikker og informasjonskampanjer kan produseres med et profesjonelt budskap og utseende som tidligere krevde både erfaring, språkfølelse og tid.

Problemet er ikke nødvendigvis at kvaliteten øker. Problemet er at signalene blir utydelige.

Fordi når alle kan skrive perfekt, mister språket noe av sin funksjon som kvalitetsfilter. Det blir altså vanskeligere å vite hva som ligger bak teksten: erfaring eller algoritme, refleksjon eller prompt.

Vi står derfor foran noe som kan beskrives som en autentisitetskrise - både i offentlig samtale og i arbeidslivet.

Fordi når alle kan skrive perfekt, blir narrativ kapital den nye knappheten.

Narrativ kapital kan forstås som verdien av en troverdig historie. Ikke bare hvordan noe formuleres, men helt spesifikt hvilken erfaring som ligger bak, hvilke valg man har tatt underveis, og om historien kan gjenkjennes i handling over tid.

Når kommunikasjon blir stadig enklere å produsere, blir nettopp denne sammenhengen mellom ord, erfaring og handling mer verdifull.

Tenk deg to kandidater som søker den samme jobben. De har tilnærmet lik utdannelse, omtrent samme arbeidserfaring og en CV som på papiret ser svært lik ut.

Forskjellen er at den ene kandidaten evner å se sine egne levde erfaringer som narrativ kapital. Vedkommende klarer å lese hendelser i sitt eget liv, sette erfaringene i sammenheng og se mønstre i hva vedkommende faktisk har gjort og lært underveis.

Dermed kan kandidaten formulere en historie som både gir retning til egen karriere og gjør det tydelig for andre hva vedkommende kan bidra med.

Den andre kandidaten har i praksis gjort mye av det samme - men uten å se sammenhengen i erfaringene.

Det er altså i dette rommet forskjellen oppstår.

For enkeltmennesker betyr dette at en karriere ikke bare handler om kompetanse, men også om historien som binder erfaringene våre sammen. For unge mennesker som skal inn i et arbeidsliv preget av raske endringer, vil kanskje nettopp evnen til å forstå og formulere sin egen historie og narrativ bli deres viktigste ferdighet.

Åpen

Denne utviklingen vil også påvirke alle som i årene fremover trolig vil oppleve at arbeidsoppgaver eller hele yrker endres som følge av den økte bruken av kunstig intelligens i arbeidslivet. Og når kompetanse må omstilles, blir også evnen til å forstå egen erfaring og sette den inn i en ny kontekst avgjørende.

Men dette er ikke bare et individuelt ansvar.

Virksomheter, institusjoner og steder må også bli mer bevisste på sin egen rolle i en større fortelling. I en tid hvor kommunikasjon kan produseres av maskiner, vil troverdighet i økende grad bygges gjennom handling, kontinuitet og mening.

Så kanskje vil kunstig intelligens nettopp tvinge oss til å oppdage noe vi lenge har tatt for gitt:

I en tid hvor alle kan skrive perfekt, blir derfor den virkelige forskjellen ikke språket - men evnen til å forstå og leve sin egen historie. Det er dette vi kan kalle narrativ kapital.