Naiv romantisering av Cuba

15 hours ago 1

Hvorfor romantisere en autoritær ettparti-stat som fengsler og torturerer tusenvis av mennesker?

Fredag 11. juli kl. 14:39

CAMILLA HEIERVANG

director of Media i Human Rights Foundation

Se for deg en vever, europeisk modell, iført en vakker, hvit kjole. De krispe kniplingene står i sterk kontrast til avskallingene på murveggene.

En perfekt kontrast, må noen ha tenkt: Det røffe og det sarte, side om side.

Åpenbart har redaktørene i motemagasinet Costume tenkt mindre på andre konstraster:

Som for eksempel hva man kommuniserer med å lokke leserne av sted til «Cubas nostalgiske gater» for en bryllupsspesial der man kan finne «kjolen i sitt liv».

Motespesialen fra Cuba viser brudekjoler til flerfoldige hundretusen kroner fotografert i et land der tiår med økonomisk feilstyring har skapt sult og elendighet, med et historisk lavpunkt de siste tre årene.

Under Oslo Freedom Forum i mai fortalte den cubanske forfatteren Enrique del Risco om flukten fra Cuba som 28-åring, og om hvordan sulten og ufriheten drev ham bort fra hjemlandet.

I asylintervjuet snakket han om Castro-regimets systematiske kvelning av frie ytringer, fengsling av opposisjonelle og sensur av journalister som tok til motmæle mot det kommunistiske eneveldet.

Da Fidel Castro døde i 25. november 2016, hadde Castro-familien hatt makten i 57 år.

Tusenvis av opposisjonelle, meningsmotstandere, akademikere og religiøse hadde blitt fengslet, torturert og utvist.

Titusener led hungersnød og fattigdom som følge av landets vedvarende økonomiske krise.

Bør moteblader unngå autoritære land?aJa, alltidbNei, hvorfor det? cKun i spesielle tilfeller

Fredag 11. juli er det fire år siden en av de største protestene på Cuba noensinne. Den dagen i 2021 tok tusenvis av cubanere til gatene for å protestere mot regimets strenge politiske kontroll.

Landet er et av de mest ufrie landene i verden, og befolkningen utsettes systematisk for menneskerettighetsbrudd. Mer enn tusen personer er fortsatt fengslet etter demonstrasjonen.

En av dem som fortsatt sitter fengslet er den kjente kunstneren Luis Manuel Otero Alcántara. I mai ble han tildelt Václav Havel-prisen for kreativ motstand under Oslo Freedom Forum.

Da opptaket av talen hans på telefon fra Guanjay høysikkerhetsfengsel, var beskjeden alt annet enn romantisk. Alcántara fortalte om en utslitt kropp og tankene om å bare ville dø.

Om å holde seg i live i håpet om at cubanere en dag skal slippe fri fra diktaturet.

Så: Hvor romantisk er det egentlig med en bryllupsspesial fra Cuba? Kanskje dere skulle vurdert en litt mer presis intro i det minste:

«Bla opp og se modellen posere foran et veggmaleri av, vel, ja, du gjettet det kanskje – Fidel Castro. Iført blondekjole fra Giambattista Valli poserer hun foran en diktator i en autoritær ettparti-stat som satt på makten til han døde».

Med moteindustriens enorme økonomiske innflytelse, mener jeg man kan forvente etiske hensyn og respekt for menneskerettigheter også av et motemagasin.

Hvis motebladet hadde skjenket en tanke til de unge cubanerne som sitter fengslet i et regime som langsomt kveler sin egen befolkning, ville Havanas gater kanskje ikke virket like romantiske?

Som Enrique del Risco sa fra scenekanten under Oslo Freedom Forum: For eksilcubanere er det smertefullt at folk fortsatt idylliserer og romantiserer revolusjonen på Cuba, helt uten hensyn til befolkningens mangel på grunnleggende menneskerettigheter.

Først når vestlige land gir slipp på nostalgien som motebladet insisterer så sterkt på i sin bildespesial, kan Cuba Libre bli mer enn en drink.

Og drømmen om det fargerike bylivet i Havanas gater mer enn nostalgi.

– –

(VG har forsøkt å komme i kontakt med ansvarlig redaktør i Costume, men hun har ikke svart på henvendelsene. Bladet er tilbudt tilsvar på kritikken fra kronikkforfatteren.)

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article