Næringsministeren går hardt ut etter Svalbard-fremstøt: – Ta kontakt!

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) finner frem sleggen for å slå ned nytt Svalbard-fremstøt: – Om de er i gang med en salgsprosess, er det ulovlig etter sikkerhetsloven.

Aktieselskabet Kulspids eier den 60 kvadratkilometer store Søre Fagerfjord-eiendommen som ligger i en vernet nasjonalpark omtrent 65 kilometer fra Longyearbyen. Foto: Prospektet

Forrige uke kom det nye informasjonsdrypp fra Aktieselskabet Kulspids, som eier den siste privateide landeiendommen på Svalbard.

Selskapet melder at det er «i prosess» for et salg, og salgssummen skal være på svimlende 3,5 milliarder kroner. Staten har til sammenligning tidligere tilbudt eierne 20 millioner kroner for eiendommen til Aktieselskabet Kulspids.

Næringsministeren reagerer sterkt på utspillet.

– Vi er ikke blitt kontaktet om hverken forhandling eller salg. Vi legger til grunn at de tar kontakt med oss snarest, sier Myrseth.

Ifølge statsråden har ikke eierne lov til å sondere terrenget for et eventuelt salg. Et vedtak fra 2024, gamle servitutterservitutterEn servitutt er en heftelse som påhviler en eiendom, som gir andre enn eieren visse rettigheter. Kilde: Ordnett og klausuler trekkes nå frem for å hindre salget.

Det står i kontrast til hva Kulspids selv sier. Ifølge Bloomberg er en gruppe med norske og utenlandske investorer villig til å kjøpe eiendommen for 3,5 milliarder norske kroner.

Eierne selv beskriver det som «en prosess». Deres advokat Per Kyllingstad skriver denne kraftsalven i et brev til Staten:

– Selgerne er lei av å bli trakassert av staten.

– Ikke uklart

Den antikvariske stavemåten i Kulspids’ navn skyldes at «aktieselskabet» er gammelt. Da det ble etablert i 1910, var målet å utvinne asbest fra eiendommen på Svalbard. Men selskapet hadde pengeproblemer og trengte risikokapital.

For å hindre at engelskmennene tok seg til rette på de dyrebare asbestfeltene, måtte de reise til Spitsbergen for å holde feltene i hevd.

Men vinteren 1919 er ingen villig til å betale for ekspedisjonen. Kulspids skrev derfor til departementet. Der forklarte de situasjonen med engelskmennene og spurte om staten kunne vært interessert. Et poeng som kom frem da, var om staten var interessert i å hindre at eiendommen «kommer paa fræmmede hender».

Det var de. Løsningen ble et lån fra staten. Staten stilte med 30.000 kroner til Kulspids-selskapet slik at de fikk sjøsatt en ekspedisjon nordover. Selskapet skulle hverken betale renter eller avdrag, på én viktig betingelse. For det var en klokkeklar klausul selskapet signerte da det tok imot risikokapitalen:

Staten får pant i eiendommen, og den må ikke selges uten departementets «uttrykkelige samtykke».

Forekomsten av asbest var ganske beskjeden, og på et tidspunkt ble det også et særdeles upopulært produkt. Selskapet gikk i dvale, men beholdt eiendommen.

Spol så 106 år frem i tid.

– Grensen er ikke uklar, sier Myrseth.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) er svært tydelig overfor selgerne på Svalbard. Foto: Olav Olsen

– Idet man inngår forhandlinger eller går inn i én eller annen type runde med interessenter, må det tas med departementet først. Starter det forhandlinger, er det ingen gråsone – det har vi avklart etter sikkerhetsloven, fortsetter statsråden.

Denne avklaringen kom i 2024, med et vedtak fattet i statsråd, som skjerpet betingelsene rundt et salg. Begrunnelsen var at det var en «ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet» ved salg til feil folk.

– Dempende

Birgit Liodden er én av eierne. Hun beskriver en utradisjonell salgsmodell. Rundt halvparten av salgssummen på 3,5 milliarder skal gå inn i et fond med tre formål. Først skal de gi ut penger til kartlegging av sårbare økosystemer. Videre skal de stille med vekstkapital til selskaper som jobber for det grønne skiftet. Til sist har de et mandat om å bidra til å hindre nye klima- og miljøødeleggelser, forklarer Liodden.

– Det som jeg har fokusert på i flere år, er å mobilisere samarbeidspartnere som vil ivareta Arktis på bedre måter – langsiktig. Denne salgsmodellen er en innovativ løsning, som skaper en annen form for eierskap og engasjement. For naturvern handler om at man ser på lange linjer. Vi trekker sammen gode krefter for å forhindre flere skadevirkninger, sier Liodden.

Liodden er tidligere toppleder og intervjuet USAs ekspresident Barack Obama på scenen til Oslo Business Forum i 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Hun vil ikke si mye om de mulige nye eierne, men beskriver dem som ukontroversielle og fra Nato-land. Liodden beskriver også en blanding av ungdoms-, urfolks- og miljøvernorganisasjoner sammen med pengesterke filantroper.

Liodden sier at det er ingen som ønsker å ha en konflikt med norske myndigheter.

– Det er kjempeviktig med prinsippene om sikkerhetsloven og å unngå å øke spenningsnivået i Arktis. Denne modellen er det motsatte. Det vi nettopp søker her, er å gå til røttene av hva svalbardtraktene handlet om. Vi mener at denne modellen vil dempe spenningen, sier Liodden.

– Har gitt beskjed

Da eierne la ut eiendommen for salg, startet en voldsom brevveksling mellom regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og selgernes advokat Per Kyllingstad.

Den ser ikke ut til å stilne. Kyllingstad var klokkeklar da siste omdreining ble presentert. Staten kan ikke stoppe en kjøpergruppe bestående av miljøverne ved hjelp av sikkerhetsloven.

Han sier også at departementet er orientert.

– Jeg sendte næringsministeren en mail for to dager siden om at selskapet og deres aksjonærer selvsagt forholder seg lojalt til vedtaket om sikkerhetsloven fra i fjor, sier Kyllingstad.