Nær tredobling av kokainbruken i Oslo på fire år

Avløpsvann er kanskje ikke noe du går og tenker på. For tanken på hva det kan inneholde, er rett og slett ganske ekkelt.

Dette er blant annet regn og nedbør blanda med skitt fra bakken, eller vannet du skyller ned etter å ha gjort ditt fornødne på toalettet.

Men, som med mye annet, kan også innholdet i dette brukes til noe nyttig. Som for eksempel å anslå hvor mye illegale rusmidler som er i omløp.

Og i fjor ble vannet fra renseanlegg i omtrent 120 europeiske byer analysert. I Norge ble kloakken i Oslo, Bergen og Trondheim testa.

Mye kokain

I prøvene har man sett etter rester av cannabis, amfetamin, nikotin, alkohol, heroin, ketamin, kokain, MDMA og metamfetamin.

Og analysene viser at kokain er det rusmiddelet med størst økning i Norge. Stoffet er mest hyppig i Oslo, deretter Bergen, mens i Trondheim finner man det laveste nivået i landet.

Tallene for Oslo kan sammenlignes med de forrige målingene som ble gjennomført i 2018, 2019 og 2020. I fjor var nivået 2,8 ganger høyere enn den gang.

De nye analysene gjelder prøver tatt over en tidagers periode i april i fjor.

Analyserte kloakkvannet

Tonje Gottenberg Skaalvik holder til på St. Olavs hospital i Trondheim. Sammen med to andre har hun analysert alle prøvene fra kloakken i Norge.

Hun har blant annet lett etter tegn på at rusmidlene har gått gjennom en menneskekropp, og at de ikke bare er tømt rett i do.

– Dette er små konsentrasjoner. Det er snakk om nanogram per liter avløpsvann.

Det er også flere hensyn som må tas for å finne svar: Blant annet hvor mange som bor i de ulike byene og hvor mye nedbør som falt de dagene prøvene ble tatt.

Norge i Europa-toppen

Skaalvik har også sett på bruken av amfetamin. Og her ligger Norge helt i toppen i Europa.

– Det er kun et fåtall byer hvor det er målt høyere amfetaminnivåer enn i de norske byene, forteller hun.

Mens rusen av kokain er intens og varer relativt kort, er rusen av amfetamin mer langvarig. Men også amfetamin er sterkt vanedannende.

Det er første gang slike analyser er gjort fra kloakken i Bergen og Trondheim. I Oslo gjennomførte man det sist gang i 2020.

Ved å ta slike prøver kan man følge med på hvordan bruken av rusmidler utvikler seg over tid.

Bekymret for økningen

Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun sier de nye tallene, spesielt de som dreier seg om kokain, gir grunn til bekymring.

– At økningen er såpass stor, det overrasker.

Granlund sier at den økte bruken av kokain gjør at de må handle. At de må informere mer om hvor farlig dette kan være.

– Til tross for dette, sier 95 prosent i denne aldersgruppen at de ikke har brukt kokain.

Også helseminister Jan Christian Vestre er bekymra, og sier regjeringa blant annet jobber med et program rettet mot barn og unge.

– Denne undersøkelsen viser hvor viktig det er at vi forsterker arbeidet med å forebygge bruk av ulovlige rusmidler.

Tror flere brukte på videregående

Kira Dahlin og Herman Hagen studerer begge på Blindern i Oslo. På spørsmål om de kjenner folk som ruser seg på ulovlige rusmidler, svarer de følgende:

– Ja, jeg kjenner folk som bruker rusmidler, og noen av dem er man kanskje litt bekymra for. Men jeg føler ikke det er så utbredt nå, sier Dahlin.

Men hun mener flere brukte det mer hyppig på videregående skole, og at folk kanskje har skjerpet seg litt nå som man har startet å studere.

– Man får jo høre de triste historiene rundt det, og man vet hvor ille det kan gå. Men jeg tror det er lett å tenke at det ikke skjer en selv, sier Blindern-studenten.

Herman Hagen er enig.

– Alle i vårt miljø snakker åpent om det. Men det er en naivitet der man tror det ikke angår en selv.

– Europeisk trend

Thomas Clausen er senterleder ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning. Han sier analysene fra kloakken, samt svar via spørreundersøkelser kan gi oss en bedre forståelse av virkeligheten.

– Kokain øker i bruk. Likevel er det viktig å huske at de aller fleste av oss ikke bruker det.

Eksperten forklarer at kokain kan være farlig, og er et stoff som gir en intens rusvirkning.

Det kan raskt føre til avhengighet, forstyrrelser i hjerterytmen, hjerteinfarkt, problemer med angst, depresjon og psykose.

Clausen mener situasjonen også gjenspeiles andre steder.

– Det er del av en europeisk trend med mer kokainbruk de siste årene. I Norge er det et kjøpesterkt publikum. Flere har fått mer liberale holdninger til rus de siste årene, spesielt unge.