Nå vil Stortinget gjøre dette selv

Hvordan kan debattene i Stortinget bli mer «dynamiske og engasjerende»? 

Det er spørsmålet den såkalte reglementskomiteen på Stortinget har stilt seg. 

I en rapport fra februar i år fastslår komiteen at stortingspolitikerne jobber på en annen måte enn før. Den politiske diskusjonen blir flyttet ut til vandrehallen, til sosiale medier, presseutspill og TV-debatter. 

Så hva med debattene i stortingssalen? 

REGLEMENTSKOMITEENS LEDER: Svein Harberg (H), Stortingets 1. visepresident. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

For å finne inspirasjon, har reglementskomiteen sett til andre land, forteller komiteens leder Svein Harberg (H).

– Vi er opptatt av at debattene i stortingssalen skal være aktuelle og attraktive, sier han. 

Prøveordning

I rapporten fra februar foreslår reglementskomiteen en prøveordning. 

Den går ut på at det skal holdes egne partilederdebatter inne i Stortinget inntil én gang i halvåret. 

Denne uka fikk forslaget støtte fra Stortingets presidentskap, som mener det bør legges til rette for slike lederdebatter i neste stortingsperiode. 

– Kanskje kan vi vitalisere debatten i stortingssalen på den måten, sier Harberg. 

Helt nytt er konseptet likevel ikke. 

Fra 1999 til 2001 ble det gjort forsøk i Stortinget med såkalte kveldsdebatter som ble sendt direkte på TV. Disse begynte med en redegjørelse fra statsministeren, etterfulgt av innlegg fra og debatt med de parlamentariske lederne. 

Svensk modell 

Denne gangen er det Sverige som er den viktigste inspirasjonskilden. 

Der holdes det fire slike debatter i året i Riksdagen. Én av de fire partilederdebattene er forbeholdt EU-spørsmål. I de svenske debattene utfordrer partilederne hverandre i et eget spørretimeformat. 

«Debattene i Riksdagen vekker generelt stort engasjement blant partilederne og følges av en stor del av representantene. Debattene får etter det opplyste også relativt bred omtale i mediene, selv om det er vanskelig å tallfeste hvor stor andel av befolkningen som engasjerer seg og faktisk følger dem», skriver reglementskomiteen i sin rapport. 

Harberg tror et slikt svensk format vil passe Stortinget bedre enn for eksempel den tradisjonsrike – og tidvis ganske høylytte – utspørringen av statsministeren i Parlamentet i London. 

– Vi må jo se at det passer i den norske konstitusjonelle tradisjonen, sier Harberg til TV 2. 

«PMQ»: Den tradisjonsrike utspørringen av statsministeren i Parlamentet i Storbritannia – kjent som Prime Minister's Questions eller bare PMQ – kan ha høy temperatur. Bildet viser Reform-leder Nigel Farage under en PMQ-runde i mai. Foto: House of Commons / AFP / NTB

– Og den er jo veldig forskjellig. Det er litt mer orden i salen på Stortinget enn det er hos britene. 

Men hvem skal delta? 

Et spørsmål som likevel er uavklart, er hvem som skal delta i lederdebattene. 

Noen partiledere sitter nemlig ikke på Stortinget. Det gjelder for eksempel MDG-leder Arild Hermstad i dag, og det vil gjelde KrF-leder Dag-Inge Ulstein etter valget. 

Noen partier har også en annen parlamentarisk leder enn partilederen, selv om partilederen sitter på Stortinget. I dag gjelder det Senterpartiet.

Reglementskomiteens forslag er at det bør være de parlamentariske lederne som deltar i debatten, eventuelt partilederen der denne sitter på Stortinget. I tillegg skal statsministeren delta. 

Et mindretall i reglementskomiteen mener at andre partiledere som sitter i regjering, også bør kunne delta. Erna Solbergs regjering hadde for eksempel fire partiledere i stallen på det meste. 

Harberg sier dette er noe Stortinget nå må se nærmere på. 

– Problemet er at hvis mange av partilederne sitter i regjering, så kan du risikere at det er en stortingsdebatt med like mange fra regjeringen som fra Stortinget, sier han. 

– Det må vi finne ut hvordan vi skal balansere.