Nå settes ferieparadiset for nordmenn på prøve: – De vet hvor de ligger

Over 500 droner er blitt skutt ned i Emiratene. Noen har likevel truffet.

Flyplassen i Dubai er vanligvis en av verdens travleste. 90 millioner passasjerer er innom årlig.

Byen nordøst i EmirateneEmirateneDe forente arabiske emirater (FAE) er en føderasjon i Midtøsten. Den grenser til Qatar i nordvest, til Saudi-Arabia i vest og sør og til Oman (som også har en enklave innenfor FAE) i øst og nordøst. FAE har kyst mot Persiabukta og Omanbukta. Føderasjonen ble til i 1971 etter at Storbritannia trakk tilbake sine forpliktelser om militær beskyttelse av sjeikdømmene. Kilde: Store norske leksikon har gjennom flere år promotert seg selv som trygg og stabil. Menneskerettigheter er de riktignok ikke like opptatt av, ifølge Freedom House.

Det har ikke stoppet alt fra turister og influensere, til rikinger og kriminelle, fra å reise i hopetall til byen som er blitt kalt både ferie- og skatteparadis.

En del etterlyste nordmenn har også bosatt seg der, ettersom Emiratene fortsatt ikke har en fungerende utleveringsavtale med Norge.

Tre mennesker drept

Men lørdag begynte missiler og droner fra krigen på andre siden av Persiabukta plutselig å dukke opp i paradiset.

Øyenvitner meldte om flere eksplosjoner søndag morgen. Minst én eksplosjon skal ha rammet selve flyplassområdet.

«Ikke dra til flyplassen», skriver ledelsen på egen nettside.

Lørdag kveld sto også luksushotellet Palm Fairmount i brann etter et droneangrep. Flere andre bygninger er også truffet.

Et skadet leilighetsbygg etter droneangrep mot Dubai. Foto: Jon Gambrell / AP / NTB

Så langt er tre mennesker meldt drept og 58 såret i iranske angrep på Emiratene siden USA og Israel angrep Iran.

Her har det vært angrep lørdag og søndag:

Iran har siden 1979 referert til USA og Israel som henholdsvis «Den store satan» og «Den lille satan».

Det er også disse to landene som står bak angrepet på Iran.

Så hvorfor regner det da iranske droner og missiler over en ferieby i et helt annet land på den arabiske halvøy?

USA-allierte blir mål

Det enkle svaret er at Emiratene er blant USAs allierte. Jebel Ali Port i Dubai er den største anløpshavnen for den amerikanske marinen i Midtøsten.

Amerikanske hangarskip legger jevnlig til kai der.

Men flere av de iranske angrepene treffer ikke militære mål. De treffer bygninger i tett befolkede områder.

Videoen øverst i saken viser en av angrepene. Dronen faller ned mot og treffer luksushotellet Fairmont, som ligger i området Palmen.

Aftenposten publiserte lørdag en annen video som viser samme angrep fra en annen vinkel.

Shahed-droner

– Dette er en drone i terminalfasen. Den låser seg inn mot målet og faller ned.

Det sier overingeniør Nils Håheim–Saers ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce.

Ifølge ingeniøren har dronen likhetstrekk med en iransk drone av typen Shahed-136. Både formen på dronen og størrelsen på eksplosjonen tyder på at det, forklarer han.

Droner av typen Shahed – 136 er også mindre og dermed vanskelige å oppdage for luftvernsystemer.

Så langt har Emiratene registrert 165 iranske missiler. 152 ballistiske missiler og to krysserraketter er skutt ned.

I tillegg er 541 droner identifisert, hvorav 506 er skutt ned.

– På videoen ser vi hva som skjer når man ikke klarer å beskytte luftrommet sitt, sier Saers.

Russland sender jevnlig svært mange Shahed-droner mot mål i Ukraina. Denne varianten eksploderte aldri og er nå utstilt i Kyiv sentrum. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Kan enkelt smugles

Saers sier denne typen dronesystemer er såpass små at de enkelt kan smugles omtrent hvor som helst. En Shahed 136-drone skytes typisk ut en vanlig sivil lastebil, forteller han.

– Iran kan aktivere stedfortredermilitser eller terroristceller, som kan bruke denne type våpen hvor som helst i verden, mot amerikanske eller israelske mål, sier han.

Det er også mulig at droner er blitt sendt fra den iranske kysten, da det ikke er mer enn rundt 150–200 kilometers avstand i luftlinje til Dubai.

– Shahed-droner har en fart på mellom 150–180 kilometer i timen. Det betyr at varslingstiden ville vært på ned mot en time fra oppskytning, sier Saers.

På X skriver forsvarsredaktør Shashank Joshi i det anerkjente nyhetsmagasinet The Economist, at det kan se ut som Iran har valgt seg ut tre typer mål:

1. Amerikanske militærbaser i regionen (Bahrain og andre)
2. Oljeinfrastruktur (østlige Saudi-Arabia)
3. Tett befolkede områder i urbane områder for å maksimere økonomisk og politisk påvirkning (Dubai)

Mål som er enkle å treffe

Major Sebastian Langvad ved Forsvarets høgskole er ekspert på militære operasjoner.

– Her går man etter de som kan bli skremt og påvirket av denne typen angrep, sier han om det som skjer i Dubai.

Langvad tror iranerne prøver på to ting med angrepene sine.

• Vekke til live folkelig motstand i Dubai mot den amerikanske krigføringen
• Skremme og påvirke det ressurssterke expatexpatEn expat er en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Begrepet brukes ofte i en snevrere betydning om arbeidstakere som for kortere eller lengre tid tar roller i internasjonale virksomheter. Kilde: Wikipedia – miljøet i Dubai

Målene er også enklere å treffe, da store deler av luftvernet til Emiratene og USA er konsentrert rundt militærbaser.

– Flinke folk

Langvad er tydelig på at Emiratene har forberedt seg på at dette kunne skje.

– De vet hvor de ligger geografisk, sier han.

Samtidig er det ofte slik at rike land som Emiratene, ikke alltid klarer å bygge opp militær kompetanse. Dette gjelder særlig i Gulfstatene, ifølge majoren.

– Når det er sagt, så tyder de foreløpige rapportene om antall nedskytninger på at det er flinke folk, sier han.

Krigføring med droner som går utover sivilbefolkning er likevel ikke noe nytt. Ukrainere har levd med denne trussel daglig siden 2022.

Langvad mener dronevideoen øverst i saken er et godt eksempel på det som kalles asymmetrisk krigføring.

– Den ene vil erobrere terreng eller slåss for å holde konvensjonelle militære enheter, mens den andre vil påvirke informasjonsdomenet og angripe sivile mål. Dette er vesensforskjellige måter å drive krigføring på, forklarer han.

– I videoen ser vi at man går etter sivil infrastruktur for å påføre frykt og øke misnøyen i opinionen, sier han.