Nå krever vi svar, Solbakken

Nå krever vi svar!

Ståle Solbakken har nemlig kun kontrakt ut VM i 2026. Per dags dato må NFF på jakt etter ny trener til Nasjonsligaen sparkes i gang neste høst.

Jeg tar det som en selvfølge at NFF ligger langflat og vil at Solbakken skal fortsette. Det er heller ingen tvil at han er den beste kandidaten.

Men hva tenker han selv?

Til nå har han selv avvist alle spørsmål rundt dette når det har kommet i hans retning. Det har han rett og slett nektet å snakke om, all den tid alt fokuset skulle være på VM-kvalifiseringen.

Senest fredag, dagen etter vi i praksis ble VM-klare, ville ikke Solbakken kommentere dette.

Jeg har full forståelse for at Solbakken selv kanskje er i tvil om veien videre.

Kan du virkelig gi fra deg dette laget?

Skal han ikke bare gi seg på topp med det norske landslaget? Og det er jo klubbtrener han er og egentlig vil være? Hvor lenge kan han vente før han gyver løs på sin kanskje siste trenerjobb for et klubblag?

Han blir, som alle oss andre, heller ikke yngre.

I tillegg har han momentum nå, navnet hans blir selvsagt nevnt i mange sammenhenger rundt omkring i Europa.

Men kan du virkelig gi fra deg dette laget, Ståle? Forutsetningene for videre utvikling kunne knapt vært bedre. Dine beste spillere går inn i sin beste alder. Det finnes også noen unge utfordrere som kommer til å krydre troppen ytterligere.

Kalles Gud på Romerike

Ståle Solbakken går under kallenavnet Gud på Romerike etter sin suksessfulle periode som spiller i Lillestrøm. Det er mulig å nærme seg samme status blant det norske folk hvis han leder landslaget til videre suksess.

Det er mange spørsmål som helt sikkert svirrer rundt i landslagssjefens hode. Disse spørsmålene har dessverre ikke NFF all verdens med tid til å vente på at han finner svar på.

Hvis Solbakken skulle ende opp med å takke for seg etter VM, må jakten på ny trener få så gode forutsetninger som overhodet mulig.

Vi har ikke råd til å komme i en situasjon hvor vi ikke klarer å få tak i den nest beste kandidaten der ute.

Nå kan du ikke vente lenger

En feil ansettelse vil kunne sette oss noen år tilbake i tid, uansett hvor god spillergruppe vi fortsatt innehar.

En selvskreven kandidat er selvsagt Ole Gunnar Solskjær. Han har opptil flere ganger sagt ganske tydelig at dette er en jobb han kan tenke seg, den dagen Solbakken velger å gi seg.

Per dags dato er han arbeidsledig og tilgjengelig. Det er ikke gitt at er situasjonen et halvt år frem i tid.

Nå kan du ikke vente lenger, Ståle. Nå krever vi svar.

For spillerne. For supporterne. For nasjonen.

Og for EM-sjansene i 2028.

En gyllen generasjon

Vi er klare for VM. Vårt første siden 1998. Tenk at det endelig skulle lykkes. Gud, så fortjent.

En gyllen generasjon skal få sin velfortjente mulighet. Det hadde omtrent vært kriminelt hvis de ikke skulle få lov til å prøve seg på den største scenen i løpet av karrieren.

Vi har et norsk lag bestående av verdensstjerner. Ikke bare mange veldig gode spillere, men spillere som faktisk er i ypperste verdensklasse i sine posisjoner.

Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard er ubestridte. Alle lag i verden hadde blitt styrket av disse to.

Bak der har vi Antonio Nusa, som heller ikke er langt unna å være øverst på ønskelista til alle de store klubbene som jakter en driblekant høyt oppe og bredt ute til venstre. Lista er ikke veldig lang på bedre spillere i den rollen.

Sander Berge er jaggu ikke langt unna heller. Han spiller garantert ikke i Fulham neste sesong. En drømmespiller for et hvert fotballag til å balansere det hele, med en sjelden fysikk som kombineres med et kløktig fotballhode og gode basisferdigheter.

Legg til nivået Alexander Sørloth har levert på de siste sesongene, og en Oscar Bobb som jevnt og trutt starter kamper for et av Europas beste lag, så har vi et stjernegalleri vi aldri har sett maken til.

Vi har knapt turt å drømme

Vi har knapt turt å drømme om å ha én spiller av et slikt kaliber tidligere. Det er smått uvirkelig at alle disse er spillere i samme landslagsæra.

Likevel så er det ikke automatikk at gode spillere danner et godt lag. Det spiller svært liten rolle for hvor gode spillere er individuelt, hvis de ikke er gode sammen. Det er heldigvis slik at fotball handler om å sette sammen den beste elleveren, ikke de elleve beste.

Det er ikke alle utgaver av Real Madrids forsøk på å skape «Galacticos» som har levert i nærheten av det en har kunnet forvente.

PSG var selvsagt aldri i nærheten av å kunne vinne Mesterligaen da de hadde Messi, Neymar og Mbappe.

«Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige», sa Nils Arne Eggen. Kloke ord fra en klok mann. Spillerne skal selvsagt ha en stor del av æren for at de har blitt et så godt lag.

Samtidig er det treneren som til syvende og sist har hovedansvaret for å få ting til å stemme. Og det er faktisk en kunst. Ståle Solbakken har til slutt fått alt til å klaffe.

Var på historisk bunnivå

Det har ikke akkurat bare vært en dans på roser. For litt over et år siden, etter braktapet mot Østerrike i Linz, var populæriteten til landslagssjefen omtrent på et historisk bunnivå. Folket hadde fått nok. Ståle måtte bort hvis vi skulle ha muligheten til å ta dette laget til mesterskap, var en gjennomgående mening blant mann i gata.

Heldigvis så ikke de det alle i og rundt laget, samt ledelsen i NFF, gjorde. Her var det utvikling på de aller fleste parameter, kun små marginer unna ny mesterskapsdeltakelse.

At Norge fikk seieren i Nasjonsliga-gruppen, etter en sen slovensk utligning, var endelig marginer i vår favør. «Det var nok vendepunktet», sa Alexander Sørloth på en pressekonferanse tidligere denne uka. Et øyeblikk som løftet tro, moral og samhold.

Samtidig skal Ståle Solbakken ha mye ros for måten han har utviklet spillestilen til dette norske laget over tid. Sakte, men sikkert, har han tatt de riktige grepene for denne spillergruppa med de ferdighetene vi nå har i troppen.

Selv i brutale motgangstider, men stadig sene baklengsmål og defensive utfordringer, stod han fjellstøtt i det å utvikle en mer offensiv type fotball. Han var tydelig på det at ville gagne dette laget mye mer enn å trekke i nødbremsen.

Ja, det er et ekte Drillo-stempel på det norske forsvarsspillet med dønn lojalitet til soneforsvarsprinsipper.

Men, dette laget skal aldri sendes på banen med forsvarsspill som utgangspunkt og offensiv samhandling som en bonus. Dette laget skal ut og lage trøbbel for motstanderen.

Vinneroppskriften

Han har selv sagt at han startet litt for ambisiøst. På kort sikt kunne han nok fått bedre betalt for en litt enklere form for fotball, men nå har han fått jackpot.

Våre beste offensive spillere har klare og tydelige utgangsposisjoner. Videre er det stort rom for kreativ frihet og det å vise frem hva du kan. Det er også en tanke om at laget må ta nok risiko for å få gevinst.

Legg til at Solbakken tilsynelatende er både høyt respektert og godt likt av de største stjernene i troppen, så har vi vinneroppskriften.

Det store spørsmålet

Det store spørsmålet for Ståle Solbakken og resten av det norske laget er nå hvordan vi står mot de aller beste. Det er neste fase for dette laget. Med VM-billetten i boks, samt opprykk til nivå A i Nasjonsligaen, ligger veien perfekt til rette for å gå inn i denne fasen.

Fokuset er først og fremst på VM neste år, for Ståle Solbakken. Selvsagt skal det også være ambisjoner om å reise dit for å prege mesterskapet, ikke bare delta. Det er det norske laget godt nok til.

Samtidig, tenk den erfaringen og matchingen dette laget reiser til EM i 2028 med. Det er nesten ikke en eneste spiller i dagens tropp som går ut på dato til den tid, snarere tvert imot.

Men blir dette med eller uten sjefen sjøl?