Nå kommer ultralyd til legekontorene: Det sparte Jannicke (31) for ekstra ventetid

Jannicke har fått en smertefull betennelse i skulderen. Nå er hun på vei til Lillestrøm Legesenter for å få en sprøyte med kortison i skulderen. Hun gruer seg, men synes også det er deilig å få det gjort. Hun slipper å bli henvist videre til røntgen, for legen har ultralyd.

– Tablettkuren har ikke hjulpet så mye. Det er fint å slippe å gå hjemme og ha det vondt. Betennelsen er nok et resultat av mye belastning på skulderen i jobben, mye de samme bevegelsene, sier hun. Hun lager blant annet mange smoothies i jobben.

Det er viktig å sende kortison inn på rette sted i betennelsen for at det skal virke. Fastlege Marius Ryengen følger med på ultralyd, når han setter sprøyten.

– Jannickes plager kommer fra overbelastning. De er ikke stressutløste, sier han.

Får større treffsikkerhet med ultralyd

Ryengen mener at ultralydapparatet han bruker kan danke ut stetoskopet med tiden. For ultralyd viser hvordan mennesker ser ut på innsiden.

Når legen setter en sprøyte med kortison og uten ultralydapparat, bruker legen anatomiske landemerker utenpå huden for å treffe.

– Med ultralyd får vi større treffsikkerhet, når vi setter sprøyter, sier han.

Han underviser leger i bruk av ultralyd i primærhelsetjenesten. Rundt 10 prosent av allmennleger bruker ultralyd nå.

– Ultralydapparat gjør det lettere å bekrefte diagnosen ved flere tilstander og sette i gang å behandle raskere, sier lege Marius Ryengen ved Lillestrøm Legesenter. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten

Ryengen har brukt apparatet i ni år. Han kan selv bekrefte eller avkrefte om pasienten har gallestein, galleblærebetennelse, utvidet hovedpulsåre, vann i lungene eller blodpropp i benet. Han sender ikke så mange pasienter til sykehus eller private røntgeninstitutt som før.

– Med ultralyd er det også lettere å sette inn spiral. Man ser hvor den skal og hvor man har lagt den.

Og gravide i tidlig fase med småblødninger trenger ofte kun en beroligende samtale. Da er det fint å ha ultralyd og kunne si at alt er bra, sier han.

– Mener at pasientene blir raskere friske

Men allmennleger bruker ultralyd på en annen måte enn sykehusradiologene.

– De ser for eksempel på alle deler av bukenbukenBuken er den delen av kroppsveggen som ligger mellom brystkassen og bekkenet.. Vi bruker ultralyd for å få svar på enkelte problemstillinger, i klinisk praksis. Vi ser utposninger på hovedpulsåren som ellers ikke ville bli oppdaget. Vi får pasienter med betennelser i ledd og slimposer raskere tilbake i jobb, sier Marius Ryengen.

Ryengen viser til en FHI-rapport som sier at screening av hovedpulsåren i magen på røykende menn over 65 år vil være samfunnsøkonomisk.

– Tallene viser at vi kan redde ett liv pr. hundrede pasient vi skanner. Den enkleste løsningen vil være å gi denne oppgaven til fastlegene, sier han.

Vil korte ned plager og sykemeldingstid

– Ultralyd hos alle fastleger ville være en stor kvalitetsforbedring. Vi må behandle flest mulig på lavest effektive omsorgsnivå. Da utnytter vi ressursene best mulig. Det er bra for pasientene, kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og samfunnsøkonomien, sier leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

I dag må pasienten ofte vurderes av allmennlege, henvises videre, vente på time, vente på svar.

– Riktig behandling raskt korter ned plager og sykemeldingstid. Hvis allmennlegen ikke gjør ultralyd, må pasienten ofte henvises til røntgenavdeling. For mange pasienter er det lang reisevei, sier hun.

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Også Helse- og omsorgsdepartementet mener at ultralyd i allmennpraksis kan være et godt verktøy for å stille flere diagnoser raskere.

– Ultralyd kan bidra til at mer løses på rett nivå i helse- og omsorgstjenesten, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap). Kort sagt at man får hjelp og behandling raskere.

Men staten vil ikke love ultralyd til alle fastlegepasienter med det første, ifølge Bjørkholt.

– Staten har lagt til rette for at bruk av ultralyd finansieres der det er ønskelig, ut fra lokale behov og kompetanse. Vi har ikke planer om å pålegge allmennlegene å opparbeide seg kompetanse i bruk av ultralyd.