Nå kommer en mer praktisk skole

2 weeks ago 12

Den rødgrønne regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding for skole fra 5. til 10. trinn. Nå skal det bli en mer praktisk skole.

Jeg tror meningen er at det skal ligne litt på den barne- og ungdomsskolen jeg gikk på 80- og 90-tallet.

Jeg elsket Rommen skolen som ligger i Groruddalen i Oslo. Det var mange ting å elske, mest elsket jeg skolehagen hvor jeg husker å ha satt poteter. Og så husker jeg at jeg høstet dem, fylte plastposer, hektet de på sykkelen og tatt de med hjem.

Det jeg lærte kan ikke måles med nåtidens nasjonale prøver og PISA-tester, men det fikk meg til å elske skolen. Til å glede meg til å gå på skolen.

Og, det er det jeg tror kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nå forsøker å få til med sin nye plan: «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn».

I Stortingsmeldingen står det at dette skal oppnås ved at det blant annet skal bli mer utstyr, bedre lokaler og mer fysiske bøker.

Skolene skal også få mer fleksibilitet. Det betyr at skolene fra 1. august kan bruke 10 prosent av fag- og timefordeling som de selv ønsker.

Kunnskapsministeren vil at de timene skal brukes på praktisk undervisning og fysisk aktivitet. I tillegg skal det innføres valgfag på barneskolen.

Alt dette for at flere elever skal begynne å elske skolen. I alle fall like den nok til at de orker å være der.

Den praktiske skolen skal hjelpe elever med å oppleve mestring og bli motivert.

Norge vil trenge 90 000 fagarbeidere innen 2035. Vi trenger en praktisk skole.

Og, da trenger man jo både utstyr og egnede lokaler. Vi har hørt om skoler som ikke har hatt penger til matvarer for å gi riktig undervisning i faget mat og helse. Og vi vet at det ikke lenger finnes sløydrom på alle skoler.

De nye skolegrepene

* Innføre valgfag for de eldste barna i barneskolen, 5.–7. trinn. Disse skal være praktiske fag, tilpasset aldersgruppen.

* Det foreslås to timer i uken på ett årstrinn, skolene velger hvor timenes legges.

* Skoledagen skal ikke bli lenger. Det skal ikke innføres flere timer.

* Det blir obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

* Vurdere å droppe ekstra fremmedspråkfag på ungdomsskolen.

* Noen skoler kan plukkes ut til å være pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling, erfaringsdeling.

* Tydeliggjøre at skolene kan bruke 10 prosent av fag- og timefordelingene som de ønsker. Det gir åpning for å velge praktisk læring, fysisk aktivitet eller andre prioriteringer.

* Det innføres tiltakspakke for å forebygge fravær. Et nasjonalt system innføres for å få oversikt på alle trinn i grunnskolen.

* Rentekompensasjonsordningen videreføres. Ordningen ble innført i fjor, det ble lagt opp til en låneramme på 1 milliard kroner over åtte år. Det betyr at kommunene får dekket renten når de tar opp lån for å bygge sløydsaler, skolekjøkken eller kjøpe utstyr.

* Kommunene skal få tilskudd til egne skolemiljøteam som skal hjelpe skoler med størst utfordringer.

Kilde: NTB

Nå snur endelig pendelen, og det er ikke en dag for tidlig.

De mange skolereformene siden 90-tallet har gitt oss en skole som ikke har gitt det resultatet vi var lovet.

Med reform-97 fikk vi seksåringer inn på skolen, og med Kunnskapsløftet fra 2004 fikk vi en kraftig satsing på lesing og regning slik at våre PISA-resultater kunne forbedres.

Det gikk på bekostning av det mange helt urettmessig kalte «kosefag». Altså praktisk-estetiske fag som mat og helse, kunst og håndverk og musikk.

«Vi har sett en tilbakegang på alle områder. Aldri har det vært så mange elever som har prestert på det laveste nivået. Det er flere undersøkelser som forsterker mine bekymringer», sa kunnskapsministeren da hun la frem stortingsmeldingen.

Hun la til at trivsel i skolen har gått ned og mobbingen har gått opp.

Vi har en norsk skole i krise og politiske partier over hele spekteret har snakket om en mer praktisk skole.

Nå kommer den, og jeg vil så veldig gjerne at den skal lykkes.

Men, jeg har mine tvil. Det er voldsomt mye som skal inn i skolen, uten at noe tas ut.

Eksamen består, PISA og andre internasjonale tester består og det samme gjør nasjonale prøver.

Vi trenger prøver, men jeg er usikker på om vi trenger så mange.

Nasjonale prøver skal bli mer læringsstøttende, i tråd med anbefalingene til Prøitz-utvalget. Men, hvordan dette skal utarte seg i praksis er vanskelig å få tak på.

Så, er det all den praktiske læringen. Den viktigste og mest kostbare ressursen er lærere. Det er mangel på lærere, særlig i praktisk-estetiske fag.

Kunnskapsministeren forsvarer seg med at vi aldri har hatt høyere utdannede lærere. Men vi har vel aldri heller hatt større bruk av ufaglærte i norsk skole.

Hva tenker du?Hvilket praktisk-estetisk fag ville du hatt mer av i skolen? aMat og helsebKunst og håndverkcMusikkdSløyd

Så er det slik at uansett hvor hardt jeg måtte ønske det, så er ikke barndommen lenger den samme som da jeg vokste opp.

Mange flere barn kommer fra dårlige kår og har innvandrerbakgrunn. Det påvirker skolelivet.

I tillegg sliter de fleste med store konsentrasjonsvansker grunnet smarttelefoner og sosiale medier. Mobiltelefonen er kastet ut av skolen, men hverdagen og presset på unger er likevel en annen enn for noen tiår siden.

Uansett hvordan skolen driftes så er målet det samme, gode skoleresultater og kompetente fremtidige samfunnsborgere.

Slik må det være.

Vi har prøvd å få det til med mye teori og stillesitting. Kanskje er det verdt et forsøk å lære bort litt på den gamle måten?

I et klasserom hvor læreren igjen er sjefen. Og hvor skolehage gjeninnføres.

Praktisk læring kan virke som en omvei, men kan vise seg å være en snarvei til mer læring gjennom økt trivsel.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article