Nå er tiden inne for å støtte våre kolleger: Akademisk frihet er demokrati i praksis!

Ytringsfrihet, fri forskning og akademiske friheter går hånd i hånd. Disse frihetene er under direkte angrep i USA, skriver kronikkforfatterne. Bildet fra Columbia University er fra 11. mars i år. Foto: Dana Edwards, Reuters/NTB

Dette må bli en tid for internasjonal solidaritet.

Først tar de journalistene og forskerne, så alle de andre. Dette er den prisvinnende gravejournalisten Carole Cadwalladrs konklusjon. Hun avslørte hvordan Cambridge Analytica innhentet data om Facebook-brukere og benyttet dem i politiske kampanjer. Som resultat ble hun selv utsatt for en intens kampanje på internett.

Ved Columbia University, ett av USAs eldste og best ansette universiteter, begynte de med studentene. Her bidrar ledelsen til å få president Donald Trumps jobb gjort. Fredag ga rektor etter for Trumps press.

I bytte mot fortsatt finansiering godtok rektor at avdelingene for Sør-Asia-, Midtøsten- og Afrika-studier ble satt under administrasjon. Journaliststudentene ved Columbia har fått beskjed om å unngå å kommentere Midtøsten i sine sosiale nettverk eller skrive noe som kan irritere Trump-administrasjonen.

En spesialopprettet «sikkerhetsstyrke» skal holde demonstranter borte fra campus eller arrestere dem. Studenten Mahmoud Khalil er utvist, internert og skal deporteres, på bakgrunn av demonstrasjoner mot Israel. Universitetet ga ham beskjed om at det var ingenting de kunne gjøre.

Antidemokratisk inngripen i akademia

Mange sjokkeres av Trumps liste over forbudte ord, der begreper som kvinne, mangfold, klima og transpersoner figurerer, og hans antidemokratiske inngripen i akademia. Frykten brer seg i landet der det første grunnlovstillegget skal sikre ytringsfrihet. Amerikanske universiteter, og fagmiljøer som forsker på Trump-administrasjonens mest upopulære emner, er svært utsatt.

Kunnskapssamfunnene avhenger av forskning fra mange forskjellige fagfelter, og de følger ikke nasjonale grenser. Også i Norge blir flere engstelige for sine forskningsmidler, forskningsnettverk og personlige kontakter.

Friheten til å reise inn i USA har aldri vært gitt for alle, men restriksjoner er likevel nytt for mange skandinaver. Nå anbefaler Utenriksdepartementets reiseråd transpersoner om å ta kontakt med ambassaden før de planlegger reise til USA.

Hva kan vi gjøre?

Med bakgrunn i Afrika-studier, journalistikk og litteratur er vår akademiske erfaring at det nettopp er blant intellektuelle fra Afrika- og Midtøsten-studier vi ofte finner nye svar, gode ideer og håp. Internasjonalt samarbeid er kjernen i god forskning.

Vi er bekymret for at trusselen som rammer Columbia, er lett å kopiere ved andre universiteter i USA og i andre land.

Så hva kan vi gjøre? Vi har bitt oss merke i følgende:

1. Les og lytt til svarte kvinners beretninger om overvåking og kampanjer, sier Cadwalladr. Lær av dem som har stått imot press lenger. At telefonen til en fransk romfartsforsker gjennomsøkes på grensen på vei til konferanse i Houston, er sjokkerende for dem som aldri har tenkt at man, som ham, kan nektes innreise til USA på grunn av personlige meldinger. Tanken er ikke like rystende for ikke-hvite forskere eller studenter fra andre land. Gjenkjennelsesteknologi blir brukt for å stanse immigranter.
2. Ta lærdom av verdensberømte Columbia-ansatte med tilknytning til Midtøsten, Afrika og Sør-Asia. Litteraturhistorikeren og forfatteren Edward Said ga verden banebrytende innsikt i at Vestens konstruksjoner av østlige «andre» som irrasjonelle og underlegne, korresponderte med vestlige egeninteresser. Demoniseringen av den rasialiserte og gjerne kjønnede «andre» står i en historisk kjede fra kolonitiden, men denne kan brytes. 13. mars ble det kjent at den postkoloniale feministen Gayatri C. Spivak tildeles en av verdens mest prestisjetunge priser for humaniora, Holberg-prisen. Spivak utfordrer kunnskapsproduksjon som reduserer kilder til objekter, og vektlegger læring som en dyd for demokratiet.
3. Noen sannheter er verdt å kjempe for, sa nobelprisvinner Maria Ressa i 2021. Resonnementet hennes er som følger: Uten fakta, ingen sannhet. Uten sannhet, ingen tillit. Uten tillit, ingen delt virkelighet, intet demokrati, og det blir umulig å håndtere de eksistensielle problemene i vår tid. Man må kjempe mot sannhetsforvrengning, noe vitebegjær kan bidra til og vitenskapelige metoder er utviklet for å sikre.
4. Ikke adlyd på forhånd, advarer historikeren Timothy Snyder i «On Tyranny» (2017). Selvsensur og tilrettelegging for innskrenking av akademisk virksomhet og fri meningsutveksling er ikke veien å gå. Beslutningene ved Columbia er tatt i kjølvannet av demonstrasjoner mot Israels brutalitet og krigføring mot Gaza og den okkuperte Vestbredden. Universiteter må tåle protester og uro.
5. «Scholars at risk» er et internasjonalt program som beskytter truede akademikere og fremmer akademisk frihet, og de trenger fremoverlente støttespillere. Det er nødvendig å utvikle nye metoder og styrke nettverk for å bedre utsatte stemmers sikkerhet, både fysisk og digitalt.

Friheter under angrep

Ytringsfrihet, fri forskning og akademiske friheter går hånd i hånd. Disse frihetene er under direkte angrep i USA, men ikke i Norge. Vi har derfor et spesielt ansvar for å lytte til og stå opp for dem som kjenner dette på kroppen.

Nå må vi stå sammen! Akademikere, ytringsfrihetsforkjempere, journalister og alle andre: Våre kolleger i USA, i Tyrkia, i Iran og en rekke andre land trenger vår uttalte støtte.

Dette må bli en tid for internasjonal solidaritet. Vi må tydelig forsvare fri og uavhengig forskning og journalistikk. Det er viktig å være ekstra oppmerksomme på press som rammer fagmiljøer som er opptatt av kjønn, inkludert transpersoner, rasisme og undertryktes rettigheter.

Selvsensur og frykt er ikke svaret. Kritisk tenkning, fri forskning og frie ytringer er motgift mot diktatur. Vi vil fremheve vernet av norske studenter og forskeres ytringsfrihet og oppfordre til å skape kanaler der meninger kan brytes.

Vi ønsker å høre Sigrun Aasland (Ap), minister for forskning og høyere utdanning, heve stemmen og fordømme angrepene på ytringsfrihet, akademisk frihet og fri forskning. Vi ønsker at våre egne rektorer og rektorer på valg ved universitetene i Oslo og Bergen, gjør internasjonal solidaritet til sak nummer én.

Nå er tiden inne for å støtte våre kolleger og si tydelig fra: Akademisk frihet er demokrati i praksis!