Nå er den siste norske kullgruven på Svalbard lagt ned

Siste kullbit er hentet ut. Gruvearbeiderne har hatt sin siste arbeidsdag med kullproduksjon i gruve 7.

– Det er trist og vemodig. Det vil jeg si, sier Halvdan Rosø, på sitt siste ordinære skift.

Mandag ettermiddag ble det satt et endelig punktum for over 100 år med norsk gruvedrift på Svalbard.

– Det er en historisk dag. Det er et samfunn som er i endring. Vi må gjøre det vi kan for å ivareta den norske bosettingen i Longyearbyen fremover. Det er viktig for Norge, og viktig for miljøet i Longyearbyen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

– Begynner å kjenne på følelsene

I oppholdshallen, seks kilometer inn i fjellet, begynner realiteten å synke inn for gruvearbeider Halvdan Rosø.

– Man begynner å kjenne på følelsene. Det er jo en skikkelig trist dag. Vi er en god gjeng her. Når man først innser at det er slutt, kommer det som et smell.

Det er samholdet blant arbeiderne som har gjort at Rosø har likt gruvearbeidet.

– Forskjellen mellom her og fastlandet, er at det ikke er noe «kniving». Det er bare vennlig konkurranse, mener han.

Rosø tror ikke at han kommer til å bli værende på Svalbard:

– Jeg skulle ønske jeg kunne si ja, men det tror jeg ikke. Jeg må nok bare «bite i det sure eplet» og bare dra tilbake.

Nå er det bare opprydningsarbeidet som gjenstår.

– Jeg blir nok en liten stund. Men man må jo begynne å søke seg videre. Det er veldig lite av denne typen jobber. Det er vel tunnelarbeid mange sikter seg til.

Over 100 år med gruvehistorie

Store Norske Spitsbergen Kulkompani, også kalt Store Norske, har driftet totalt 15 gruver på Svalbard siden 1916.

Men nå skal de bli noe annet enn et kullselskap.

Verden skal over til fornybar energi, og kullkraftverk er blant de energiformene med høyest klimagassutslipp. Dermed har det vært en viktig del av norsk klimapolitikk å fase ut denne energiformen.

Nedleggelsen av den siste gruven handler også om økonomi.

– Det koster mye å få kullet til markedet, og kullprisene har vært vedvarende lave, sier administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Rune Midtgaard.

Gruve 7, som nå stenger, er den siste norske gruven det har vært drift i. Den leverte årlig om lag 30.000 tonn kull til kraftverket i Longyearbyen.

60 helårlige industriarbeidsplasser forsvinner.

Med dagens geopolitiske sikkerhetssituasjon, blir det stilt spørsmål ved om det var en riktig avgjørelse å legge ned gruven.

Savner plan for kritisk infrastruktur

Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) i Longyearbyen på Svalbard, er bekymret for sikkerheten og beredskapen på Svalbard etter at gruven legges ned.

– Å legge ned den siste gruven på Svalbard handler om mye mer enn bare 60 gruvearbeidere. Det handler om en hel funksjon, en industrifunksjon, som vi på mange måter har vært avhengige av i Longyearbyen, sier han.

Aunevik etterlyser en handlingsplan fra regjeringen for hvordan Svalbard nå skal finne en ny vei videre, så de «slipper å ta disse kampene fra statsbudsjett til statsbudsjett».

– Mange vil sikkert si at vi har en plan, gjennom at vi har en stortingsmelding for Svalbard. Det jeg etterlyser, er det som er knyttet til kritisk infrastruktur på Svalbard. Havner, lufthavn, vannforsyning, bolig og energiforsyning, som trenger en radikal oppgradering. Det er den planmessige delen rundt det jeg savner.

Næringsministeren: – Vi har gode planer

Næringsministeren sier at hun kjenner godt til utfordringene og bekymringene i Svalbardsamfunnet.

– Jeg mener vi har gode planer for det, men vi skal selvfølgelig lytte til og ha god dialog med lokalsamfunnet i Longyearbyen også fremover. Det er viktig for de som bor der. Å sikre bosetting der fremover, er viktig for oss.

– 60 gruvearbeidere slutter. Har dere en konkret plan for hvordan man kan beholde disse, og se på andre oppgaver som de kan utføre?

– Det er viktig å si at vi er gjennom en viktig omstilling på Svalbard. Det handler mye om den energiomstillingen som vi er i gang med. Der er jo kompetansen hos Store Norske helt avgjørende, for å få det til på en god måte.

Aunevik mener det er viktig å ta innover seg betydningen Svalbard har for Norge.

– Med suverenitet over Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya, er vi ikke bare en stor havnasjon, men en arktisk supermakt i samme divisjon som USA, Russland og Canada.

Tilbake på Svalbard samles gruvearbeiderne nå til en siste grillfest. Selv om det er vemodig for mange, sitter også smilet løst.

– Vi skal satse på at det blir mest fest og minst gravøl, sier den ene gruvearbeideren humoristisk.