Et aktivisthjerte som aldri stopper

Loga sámegillii.

Elise Sørensen (22) er aktivist.

NRK møter Alta-jenta timer før hun skal reise til Oslo.

Rettssakene hittil har krevd mye av henne.

– Det er rart å være tiltalt i Høyesterett, når grunnen til at vi er der er fordi det hele begynte med å forsvare en høyesterettsdom, sier Elise.

Tidlig aktivisme

– Jeg har jo vokst opp i en familie der jeg har blitt oppfordret til å bry meg.

Siden hun var 14 år har hun arrangert protestleirer, aksjonert for en rekke saker og blitt arrestert av politiet.

– Det hele startet da jeg fikk høre om den planlagte gruvedriften i Repparfjord i 2017, ikke langt ifra der jeg selv kommer fra.

Elise og de andre aksjonistene lenket seg fast i gravemaskinene.

Til slutt mistet gruveselskapet Nussir milliardkontrakten med sin hovedkunde, og prosjektet ble satt på vent i 2021.

– Det hjalp veldig å føle litt på at man kan vinne, og at man ikke kjemper for ingenting.

Men som aktivist kan seierne ofte oppleves kortvarig.

«Traumabonding»

For Elise ble 2023 et intenst år.

Hun måtte velge mellom studier og rettighetskamp.

– Jeg kom egentlig inn på drømmestudiet mitt i fjor i Trondheim, men kjente at jeg ikke ville. Jeg kunne ikke være så langt unna Oslo.

De siste årene har Elise brukt mye tid på Fosen-saken.

En februardag for litt over to år siden bestemte hun og tolv andre aktivister seg for å sette seg ned i lobbyen til det daværende Olje- og energidepartementet.

Den gang kjente ikke Elise de andre så godt.

Men når man aksjonerer blir man fort kjent med hverandre.

– Det ble vel det man kaller for «traumabonding», sier hun.

Aktivistene markerte at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett fastslo at vindturbinene på Fosen var ulovlige.

– Det var siste dråpen. Vi hadde prøvd alt, og til slutt hadde vi ikke annet valg.

Elise tenker ofte tilbake på demonstrasjonene. Noen minner er tyngre enn andre.

Særlig én hendelse sitter fastgrodd i minnet hennes.

– Jeg hadde tatt ut kontaktlinsene og sovnet. Plutselig blir vi alle vekket midt på natten av politiet som kom for å arrestere oss.

Rasmus Berg / Natur og Ungdom

Alt ble tåkete for Elise.

Rasmus Berg / Natur og Ungdom

– Jeg husker ikke om det hele tok fem minutter eller 45 minutter.

Rasmus Berg / Natur og Ungdom

– Det var veldig sterkt å se mine venner og medaksjonister bli dratt etter gulvet.

Rasmus Berg / Natur og Ungdom

– Vi visste ikke hvor de skulle ta oss.

Dosere kreftene

Demonstrasjonene har kostet aksjonistene mye.

Det sier psykologspesialist i SANKS, Elisabeth Gerhardsen, som har fulgt Fosen-aksjonistene siden demonstrasjonene startet i februar 2023.

Da opplevde hun en enorm økning av henvendelser fra folk som tok kontakt med henne.

Gerhardsen forteller at flere av aksjonistene følte på en tomhet i etterkant av de første demonstrasjonene.

– De sørget for at staten kom med en beklagelse til Fosen-samene og anerkjente et pågående menneskerettighetsbrudd, men samtidig skjedde det ikke noe reell endring for reindriftssamene på Fosen.

– Det gav en følelse av utmattelse for mange, legger hun til.

Psykologspesialisten tror at det vil være behov for samisk aksjonisme i lang tid.

– Det er dessverre ikke slik at dersom de bare setter inn enda mer støt nå, så er samiske rettighetskamper i mål. All erfaring tilser at det vil fortsette å være kamper om ett år, 20 år, og om 40 år. Da må de dosere ut kreftene sine, slik at de holder til de er 80 år.

Et nytt kapittel

Livet til Elise endret seg da Fosen-samene og staten inngikk en avtale.

Etter mange år i hovedstaden bestemte hun seg for å flytte til Trondheim.

Endelig kunne hun satse på det hun elsker, musikken.

Men studentlivet til Elise har likevel vært utenom det vanlige.

Student og tiltalt

Elise og aksjonistene som okkuperte lobbyen til Olje- og energidepartementet fikk et forelegg fra politiet fordi de nektet å flytte seg.

– Vi nekter å betale den boten. Det er en prinsippsak.

Plutselig sto hun tiltalt for å ha brutt loven.

Det var statsadvokat Stian Hermansen som førte saken mot aksjonistene og ville ha dem straffet.

– Det er alltid en belastning å være tiltalt i en straffesak, sier statsadvokaten.

Saken ble først tatt til tingretten og deretter til lagmannsretten.

Aksjonistene vant i begge rettsinstansene.

Til tross for at rettsprosessene har vært belastende, sier Elise spøkefullt:

– Det var jo litt gøy da alle studievennene mine skulle hjem til juleferie i desember, fordi jeg måtte bare en «liten» tur innom lagmannsretten først. I tillegg hadde jeg bursdag.

Til slutt anket Hermansen aksjonistene til Høyesterett.

Høyesterettsdagen

Torsdag 19. juni:

Dagen har kommet.

Tre dager etter NRK først møtte Elise i Trondheim, er hun på plass i Høyesterett i Oslo.

– Jeg prøver å ikke ha for store forventninger, sånn at det ikke skal bli en altfor stor sorg, hvis jeg blir dømt.

Men Elise angrer ikke på noe.

Likevel skulle hun ønske at hun var på andre siden av landet akkurat nå.

Elise mottar nemlig beskjeden om at gruveselskapet Nussir har startet sprengning i Repparfjord rett før hun skal i Høyesterett.

– Det smerter meg at jeg ikke kan være i Repparfjord akkurat nå, sier hun.

Prosjektet som hadde stått stille i et par år.

Saken som fikk henne engasjert for klima og rettighetskamp for drøye 8 år siden.

– Det viser at det dessverre er kort vei tilbake til start.

Dommen

Fredag 27. juni:

8 dager etter at Elise møtte i Høyesterett, våkner hun til en melding.

«Fosen-aksjonistene kan ikke straffes» står det.

Hun er frikjent.

Samme dag tikker det inn enda en melding.

Hammerfest kommune har bedt gruveselskapet stanse arbeidet i Repparfjord.

Elise kan puste lettet ut.

Enn så lenge.

– Det er alltid nye saker i Sápmi som trenger oppmerksomhet. Vi må fortsette å kjempe. Man kan ikke gi opp når det føles så viktig.

Elise peker på andre saker hun bryr seg om, som elektrifisering av Melkøya og den omstridte 420 kraftlinjen som er planlagt i Finnmark.

For et bankede aktivisthjerte stopper aldri.

– Det er vel det livet jeg har valgt som aktivist.