Myndighetenes arbeid mot ungdomskrim får kritikk

Akkurat nå

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at mindreårige blir plassert i fengsel for voksne. «Dette er ikke i tråd med FNs barnekonvensjon», skriver de i rapporten.

Siden 2015 har den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten økt. Den øker mest blant de under den kriminelle lavalderen på 15 år. Økningen gjelder ikke bare for mindre alvorlige forhold, men også for alvorlig kriminalitet som ran og grov vold.

I mai kom årets Salto-rapportSalto-rapportHvert år gir Oslo kommune og Oslo politidistrikt ut rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Rapporten bygger på politiets straffesaksregister. Den har som mål å vise trender og utviklingstrekk over tid og skal støtte politiet, skole, barnevernet og andre tjenester i deres forebyggende arbeid.. Den fortalte om barn som er siktet for ran og vold, unge som bevæpner seg, og Snapchat-grupper som brukes til utpressing og hevnporno.

Riksrevisjonens rapport tar for seg hvordan myndighetene bruker sine virkemidler for å forebygge og håndtere ungdomskriminalitet. Riksrevisjonen har også sett på hvordan departementer og direktoratet følger opp innsatsen.

Overordnet vurderer Riksrevisjonen myndighetenes arbeid som kritikkverdig. Dette er det nest strengeste kritikknivået.

– Undersøkelsen vår viser at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet. Det er kritikkverdig, sier Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Han sier at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet ikke har satt i gang tiltak som har vært tilstrekkelige til å snu utviklingen, og at de heller ikke har klart å koordinere innsatsen.

– Det mener vi er kritikkverdig.

Kritikkverdig

I rapporten peker Riksrevisjonen på følgende, når de begrunner kritikknivået de har lagt seg på:

• Departementene har ikke fulgt opp at kommunene og politiet ivaretar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.
• Justis- og beredskapsdepartementets innsats har ikke vært tilstrekkelig til å bidra til en mer effektivt straffesakskjede.
• Barne- og familiedepartementet har ikke sørget for et tilstreikkelig tilbud i institusjoner for barn og unge som begår eller risikerer å begå lovbrudd.

Sterkt kritikkverdig

Riksrevisjonen mener også at det er sterkt kritikkverdig at mindreårige blir plassert i fengsel for voksne, med mindre det er til barnets beste.

«Dette er ikke i tråd med FNs barnekonvensjon», skriver de i rapporten.

– Og jeg minner om at sterkt kritikkverdig er Riksrevisjonens mest alvorlige kritikk, sier Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser at kapasiteten i ungdomsenhetene særlig de to siste årene har kommet under press som følge av økningen i alvorlig kriminalitet begått av unge.

«Det har ført til at flere mindreårige blir plassert i fengsler for voksne, og til at tiden de oppholder seg i disse fengslene, har gått opp. I 2024 ble 55 av 78 nyinnsettelser av mindreårige gjort i fengsler for voksne.»

Forebygging nedprioritert

For politiet handler forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i stor grad om tillit, om å være til stede i ungdomsmiljøene og om å bygge relasjoner, skriver Riksrevisjonen.

Dette er det blitt mindre tid til, ifølge politiet selv. Årsaken er det økte trusselnivået i samfunnet. Politiet har mindre kapasitet til å drive forebyggende arbeid.

– Færre ressurser tilgjengelig betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøene og i lokalsamfunnet hvor ungdommene hører til. Det får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Når lovbrudd først begås, tar det dessuten for lang tid til reaksjon gis, mener Riksrevisjonen.

Det mangler kontinuitet

Schjøtt-Pedersen peker på viktigheten av sikkerhet og forutsigbarhet.

– Hyppig utskifting av ansatte, som blant annet skjer i Barnevernet, kan gjøre oppfølgingen av barn og unge mer sårbar. Det er vanskelig å oppnå gode relasjoner og bygge tillit når de unge må forholde seg til stadig nye mennesker.

Når ansatte ikke har faste stillinger, og det forebyggende arbeidet er driftet med midlertidige prosjektmidler, er det krevende å få til kontinuitet, fortsetter riksrevisoren.

– Mangelen på stabile rammer og fleksibilitet i kommunenes forebyggende arbeid kan føre til at hjelpearbeidet ikke er der når de unge virkelig trenger oppfølging.