Møtet mellom David Toska og Kjetil Klungland gir oss håp

DEBATT: Møtet mellom David Toska og Kjetil Klungland gir oss håp.

Solveig Grødem Sandelson, David Toska og Kjetil Klungland i Stavanger domkirke. Foto: Fredrik Refvem

Torsdag 22. mai møttes David Toska og Kjetil Klungland til en samtale om forsoning i Stavanger domkirke. Nokas-ranet i 2004, der Kjetil Klunglands far ble drept, er et sår i Stavangers historie.

Ranet knyttet også livshistoriene til de to sammen på en måte ingen av dem visste om på forhånd. Én med ansvar for det som skjedde, den andre helt uten ansvar. En fullsatt domkirke lyttet oppmerksomt mens de to fortalte ærlig og ydmykt om hvordan livet ble etter det vonde som skjedde, og om hvordan de to har klart å forsone seg med det. Når de var ferdige etter en time, mottok de en varm, lang og stående applaus fra de 500 som var til stede i Domkirken. Køen var lang av de som ønsket å takke dem begge etter samtalen.

Ikke en plikt, men en mulighet

Hva er det i møtet mellom de to og det de sa som berørte så sterkt de som var til stede i Domkirken? Selv om de fleste av oss ikke har opplevd like alvorlige hendelser som de to, har vi alle noe i livet som vi bærer på og som det kan være godt å forsone seg med.

Det kan være smått eller stort, alvorlig eller mindre alvorlig. Det kan være ting vi selv har ansvar for, eller ting som har truffet oss i livet og som vi ikke kan noe for. Klungland og Toska viser oss hvordan det å forsone seg ikke handler om å glemme det som har skjedd, men at det å forsone seg handler om å slippe det som har skjedd på en måte som gjør at det ikke er historien som eier oss, men at det er vi som eier historien vår.

Forsoning er ikke en plikt, men det kan være en mulighet til å bli fri. Noen ganger tar det kort tid, noen ganger tar det lang tid, og noen ganger er det også helt umulig. Forsoning kan aldri tvinges fram, men kan være en mulighet.

Det andre som grep de som var til stede, tror jeg, er hvordan Klungland og Toskas fortelling også er en fortelling om håp. For Klungland handler det om hvordan han klarte å gå videre i livet når noe forferdelig rammet ham. Om hvordan han ga livet sitt mening på nytt og lot livet fortsette, selv om han aldri vil få faren sin igjen.

Letter smerten

Livet kan bli bra igjen, også når noe forferdelig rammer en. For Toska handler det om hvordan han har klart å snu livet fra å handle om kriminalitet, til nå å handle om hvordan han kan gjøre en positiv forskjell for mennesker som kommer ut fra fengsel i stillingen som leder for Wayback. Bak dette ligger en lang rekke bevisste valg og grep, som har endret ham fra den han var til den han er i dag. Gjennom å dele av sine dyrekjøpte erfaringer, betydde han også noe for de som var til stede i Domkirken denne kvelden.

Nokas-ranet er et sår i Stavangers historie. Arret vil være der for alltid, men kanskje bidro denne kvelden i Domkirken til å gjøre det vonde litt mindre vondt. Kanskje bidro denne kvelden i Domkirken også til å bringe håp om forsoning til alle som lever med sår som ennå ikke er grodd.