Moskéleder trakk seg i protest mot det han mener er kvinnefiendtlig styre

Mustapha Mokhtari mener at staten må slutte å gi penger til trossamfunn. Han kritiserer også Oslo-moské i et brev til statsforvalteren. Moskeen avviser kritikken.

Mustapha Mokhtari sier at han ble motarbeidet og beskyldt for å ødelegge Marokkansk Trossamfunn (i bakgrunnen) da han forsøkte å få med flere kvinner i moskeens styre. Foto: Jan T. Espedal

– Jeg prøvde å rekruttere kvinner til moskeens styre. Da ble det bråk. Det førte til et opprør mot meg, hevder Mustapha Mokhtari.

I 2023 mottok Marokkansk Trossamfunn 4,8 millioner kroner i statsstøtte. Mokhtari var styreleder der. Men han frasa seg nytt toppverv på generalforsamlingen i oktober. Årsaken: Ingen kvinner ble valgt inn i styret.

Han har sendt bekymringsmeldinger til Statsforvalteren. Der skriver Mokhtari dette:

«Kvinner fikk ikke stemme og ble holdt adskilt i 4. etasje, mens generalforsamlingen ble avholdt i underetasjen med kun menn».

Han beskylder dessuten styret for å ha et «kvinneligfiendtlig syn».

Styreleder Naciri Amri ønsker ikke å kommentere anklagene overfor Aftenposten. Han viser til svaret som Marokkansk Trossamfunn har sendt Statsforvalteren. Der avvises alle anklager.

Kvinne ble ikke valgt

Mokhtari påpeker at det aldri har vært kvinner i styret, selv om de driver aktiviteter for barn og kvinner. Overfor Statsforvalteren viser han til egne anstrengelser for å rekruttere både kvinner og unge.

Han krevde blant annet å få inn minst ett kvinnelig styremedlem.

– Jeg bidro til at én kvinne ble rekruttert til styrevalget i fjor. Men hun fikk få stemmer og ble ikke valgt. Ingen protesterte. Mange reagerer kanskje, men ikke åpent.

– Mange aktive kvinner

Moskeen bekrefter at rundt 10 kvinnelige medlemmer oppholdt seg i et annet rom under styrevalget i høst. I likhet med over 20 menn valgte kvinnene å avstå fra å delta i valget.

Det påpekes at dette var frivillig.

Moskeen er forundret og overrasket over å bli beskyldt for å være kvinnefiendtlig. De avviser anklagene som «ren taktikk for å undergrave det sittende styre.»

Dette står i deres svar til Statsforvalteren.

Der viser de dessuten til at de har mange aktive kvinner. Og at alle medlemmer, uavhengig av kjønn eller alder, oppmuntres til å bidra i moskeen og i samfunnet. Videre at de lenge har forsøkt å øke kjønnsbalansen i styret, men har «støtt på varierende interesse».

Mohamed Benali fikk flest stemmer, men trakk seg før han begynte på styrejobben. Grunnen var samarbeidsproblemer.

– Det er ikke riktig å fremstille det valgte styret som kvinnefiendtlig. Men valgkomiteene og styrene opp gjennom årene burde gjort mer for å motivere kvinner til å stille opp til valg i styret, sier han.

Tre av fem styremedlemmer har trukket seg

Etter styrevalget har ytterligere tre av fem styremedlemmer trukket seg.

Aftenposten har vært i kontakt med alle styremedlemmene.

To av de fratrådte lar seg intervjue under forutsetning av å være anonyme.

– Én kvinne fikk flere stemmer. Vi ønsker kvinner i styret, men flere har ikke villet, sier den ene.

– Jeg avviser anklagene om at styret er kvinnefiendtlig. Det stemmer ikke. Mange kvinner er aktive i moskeen, og vi ønsker å ha med kvinner i styret, sier den andre.

Han ber Aftenposten intervjue kona om hennes erfaringer.

– Kvinnene er fornøyde

Nadia El Allali har brukt moskeen flere ganger i måneden siden hun var syv-åtte år gammel. Hun har aldri vært på generalforsamlingen, så hun vil ikke si noe om hvordan valg foregår.

– Moskeen er ikke kvinnefiendtlig. Jeg har aldri hørt kvinner si det. Vi greier fint å snakke for oss selv. Før var bare menn aktive, kvinnene holdt seg tilbake. Slik er det ikke i dag! Kvinnene er fornøyde med hvordan mennene har styrt.

– Er du blitt oppfordret til å gå inn i styret?

– Nei, men jeg har heller ikke ønsket det. Jeg synes det er greit at menn ordner opp. Jeg vet ikke om andre kvinner er blitt oppfordret til det. Men én kvinne stilte til valg, hun fikk ikke nok stemmer. Hvis kvinner vil inn i styret, er det selvfølgelig mulig.

– Bruker kvinner som pynt

Mokhtari mener imidlertid at moskeen bruker kvinner som pynt. At det er greit at kvinner er aktive, så lenge de ikke er med i styret og bestemmer.

– De skader ikke bare seg selv og moskeen. Dette rammer også andre muslimer og religionen, sier han og viser til Koranen: Man skal ikke se på at urett skjer.

– Så jeg er ikke redd for å kalle en spade for en spade.

– Du kan mistenkes for å mele din egen kake for å få makt i moskeen?

– Da hadde jeg ikke trukket meg fra styret. Men jeg kan ikke sitte i et styre som jeg vet motarbeider å få kvinner inn i styret.

– Men moskeen kan vise til at en kvinne sto på valg?

– Ja, men hun ble ikke valgt. De som virkelig tar beslutninger, er de skjeggete mennene.

Vil avvikle statsstøtten

Nå mener Mokhtari at den offentlige pengestøtten til trossamfunn bør avvikles.

– Mine skattepenger skal ikke brukes til noen organisasjon som motarbeider kvinner og ungdom. Jeg sa på generalforsamlingen at hvis de ønsker å holde på gamle tradisjoner, må de selv samle inn penger og ikke be om statstilskudd, sier han.

Nå er det opp til Statsforvalteren å vurdere saken.

Regjeringen vil stramme inn

Flere andre muslimske trossamfunn har nå minst to kvinnelige styremedlemmer. Det gjelder sentrale moskeer som Rabita, Islamic Cultural Centre, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, den bosniske moskeen og den somaliske Tawfiiq-moskeen.

Regjeringen ønsker å innføre et krav om minst 40 prosent kvinner og menn i styrene. Lovforslaget har vært ute på høring. Det kan komme opp i Stortinget før sommeren.

PS! Marokkansk trossamfunn skal ha ny generalforsamling 19. mai.