5 hours ago
1
Odd Isungset
Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen Et angrep på en trosretning er ikke det samme som et angrep på alle.
Publisert: 25.10.2025 20:34
Tidligere kirkeleder Vebjørn Horsjord tar i Aftenposten 21. oktober et prisverdig oppgjør med den belastningen redaktør Vebjørn Selbekk ble påført på bakgrunn av kritikken han fikk fra en rekke kristne ledere under karikaturstriden. Men han tar grunnleggende feil når. Han hevder i kronikken at Selbekk spekulerte i at karikaturtegningene skulle publiseres under pilegrimshøytiden i Mekka, og at dette i liten grad er omtalt.
Da avisen Magazinet republiserte karikaturene fra Jyllands-Posten 10. januar 2006, hadde en gruppe danske imamer i månedsvis drevet en kampanje mot Danmark og Jyllands-Posten. En av imamene som startet kampanjen, hadde et åpenbart hevnmotiv, ettersom den danske avisen tidligere hadde avslørt hva han sa i sine fredagsbønner.
Sammen med andre ytterliggående imamer stiftet han en arbeidsgruppe. Med pengestøtte fra den egyptiske ambassaden reiste de rundt til religiøse og politiske ledere i Midtøsten. Med seg i kofferten hadde de det de kalte en dokumentasjonsmappe. Den inneholdt flere grove tegninger som aldri hadde vært publisert i Danmark.
Disse ble lagt frem på møte med ledelsen i Den arabiske liga, filmet av Reuters og vist på en rekke TV-kanaler i Midtøsten. Én av tegningene fremstilte Muhammed som pedofil, og en annen illustrasjon som var sentral i reportasjen viser et bilde av profeten som svin. Men bildebeviset var altså falskt.
«Vi spekulerte maksimalt»
De danske imamene viste også frem mappen på hemmelige møter med Hamas og Hizbollah. Flere av de religiøse lederne tok med seg de angivelige bevisene videre til Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og til imamene som skulle tale under pilegrimshøytiden i Mekka.
Resultatet var at Danmark og Jyllands-Posten ble fordømt fra talerstolen i Mekka på den muslimske helligdagen: «De som forhåner Allah og Allahs sendebud skal være bannlyste i dette liv og i det neste. De skal få en smertelig straff», sa imamen til pilegrimene og på direktesendt TV på kanaler som kan ses av flere hundre millioner mennesker.
I en moské i Odense satt gruppe med imamer og fulgte med på sendingen fra Mekka. Ifølge imamen Ahmed Akkari, som mange år senere skrev bok og tok oppgjør med det han hadde vært med på, var de svært begeistret over at kampanjen hadde nådd Mekka: «Følelsen jeg satt med, var som om jeg hadde skåret et avgjørende mål i en VM-finale i fotball. Jeg var ekstatisk, det samme var resten av arbeidsgruppen.»
Et annet sted i boken beskriver han hvordan de snakket usant om antall medlemmer, og om formålet med de falske bildebevisene: «Vi gjorde det for å få maksimal effekt av reisen. Danmark skulle presses», skriver han.
Forunderlig
Vebjørn Horsjord var assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig Råd under karikaturstriden. I kronikken skriver han: «Selbekk valgte å publisere karikaturene på den største muslimske helligdagen i året, id al adha, noe som nesten aldri nevnes.»
Når jeg leser dette, blir jeg forundret. Selbekk ante nemlig ingen ting om når det skulle være pilegrimshøytid. Publiseringen av artikkelen om det som hadde hendt i Danmark under karikaturstriden, ble utsatt noen dager på grunn av behovet for kvalitetssikring. Publiseringsdatoen hadde absolutt ingen ting med pilegrimshøytiden å gjøre.
Jeg beskriver dette detaljert i boken «Dei fordømte karikaturene». Der skildrer jeg også hvor glade de danske imamene ble da de fikk vite at en liten norsk avis hadde republisert oppslaget i Jyllands-Posten. De ble ikke sinte for at noen gjentok krenkelsene. De ble tvert imot fornøyde, for det betydde at konflikten fortsatt ble holdt varm.
Dette er et helt sentralt element i fortellingen om karikaturstriden. Horsfjord snur dette på hodet. Han antyder at Selbekk bevisst valgte en provoserende publiseringsdag og skriver at publiseringssammenfallet er lite kjent. Det er forunderlig og får meg til å lure på om han har lest det jeg skriver om denne episoden, eller om han kritiserer noe han ikke har lest.
Dialog og respekt for tro
Horsjord skriver ellers nyansert om at han er usikker på om hans kritikk av karikaturene i 2006 var riktig. Jeg er enig med ham i at det langt fra er sikkert at den danske regjeringen handlet bedre enn den norske i stridens hete. I Danmark avviste regjeringen all kontakt med de muslimske lederne. I Norge var det dialog mellom myndighetene og de kristne og muslimske lederne. Jeg mener at denne dialogen var fornuftig. Det jeg kritiserer er de usedvanlig sterke ordene i det offentlige rom om Selbekk som ondskapsfull provokatør.
Påstanden om at karikaturene sparket nedover mot en utsatt minoritet, er jeg uenig i. De ble i stedet etter hvert et symbol for en kritikk mot religiøse makthavere som misbrukte folks religiøse følelser til å skape et bilde av en stor ytre fiende. Det var dette de diktatoriske lederne i Syria og Iran gjorde i de dramatiske februardagene i 2006 da norske ambassader ble ramponert og satt i brann.
Jeg har stor respekt for tro. Trosfrihet er like viktig som ytringsfrihet. Men det er helt misforstått å hevde at et angrep på en trosretning er et angrep på alle, slik flere kristne ledere hevdet under karikaturstriden. Ved å hevde det solidariserte de kristne lederne seg med fundamentalister som støttet selvmordsbombere, og som mente det burde være dødsstraff for å konvertere til en annen tro.
Trosfrihet betyr respekt både for annerledes troende og for ikke-troende.
Ytringsfrihet betyr at det må være like vilkår for kritikk av makthavere med ulik tros- og kulturbakgrunn.
Det kan aldri være slik at det er de krenkede som setter rammene for disse frihetene. Det betyr at det er viktig og riktig å forstå at også religiøs makt bør kritiseres, og at det ikke er ensbetydende med en kritikk av den enkeltes personlige tro.
English (US) ·