Kortversjonen
- Georgiske myndigheter har fryst millionverdier etter avsløringer av en svindeloperasjon i media.
- Over 6100 ofre har mistet tilsvarende 350 millioner kroner siden mai 2022.
- Callsentervirksomheten var rettet mot Europa og Canada, og VG har funnet flere hundre nordmenn blant ofrene.
Georgias påtalemyndighet har frystOrganized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).
verdier leiligheter og luksusbiler tilhørende nøkkelpersoner i et stort svindelsenter som ble avslørt i starten av mars, melderVG og samarbeidende medier avslørte svindelsenteret som har lurt mer enn 6100 ofre verden over for 35,3 millioner dollar – tilsvarende rundt 350 millioner kroner – siden mai 2022.
Nummer og navn til hundrevis av nordmenn finnes i lekkasjer fra callsenteret
. Sammen med ofrenes navn finnes telefonnummer, bankpapirer, kopier av pass og innbetalinger av flere millioner kroner.Stanset eiendomssalg
Rettsdokumentene VG har sett med lister over beslagene
inneholder eiendommer og biler tilhørende to ledere og deres familiemedlemmer, samt tre ansatte.Mannen utpekt som sjef for operasjonen, Akaki Kevkhishvili (33), har fått beslaglagt både egne eiendommer og flere som nylig ble kjøpt i hans mors navn. Totalt er de verdt mer enn 7,5 millioner kroner.
Det viser dokumenter den lokale avisen Studio Monitori har mottatt fra georgiske påtalemyndigheter.
Myndighetene har tatt kontroll over leiligheter som direktøren i selskapet bak svindelsenteret, AK Group, Meri Shotadze (36), solgte like etter at journalister tok kontakt om svindeloperasjonen i slutten av februar. Også bilen hennes, en luksuriøs Land Rover, er det tatt beslag i.
Påtalemyndigheten har frosset aksjer i et møbelselskap de to eier sammen.
Få detaljer
Tre ansatte ved callsenteret som drev telefonsvindler har også fått beslaglagt verdier, herunder flere dyre Mercedes-Benz biler. Arrestene fremgår av lokale forretningsregistre, eiendomspapirer og anmodninger fra påtalemyndigheten.
Ingen av dem har besvart henvendelser fra medier.
Ofrene, hovedsakelig i Europa og Canada, ble lurt til å sende penger til angivelige investeringer av falske annonser og løfter om høy avkastning. Etterpå fikk de ikke pengene tilbake.
En talsperson for påtalemyndigheten bekreftet at det var begjært arrest, men vil ikke gå i detaljer om etterforskningen som startet forrige uke.
– Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke gi flere detaljer, sier Baia Tsanava, talsperson for påtalemyndigheten.
Svindlere brukte falske pass som de sendte til ofrene. Her er et utvalg:
Gigantlekkasje
Virksomheten ble avslørt tidligere denne uken gjennom graveprosjektet «Svindel-imperiet», basert på totalt 1,9 terabyte data lekket til Sveriges Television (SVT).
32 medier i 25 land har jobbet i et halvt år med å avsløre fremgangsmåtene, intervjue ofre og konfrontere svindlerne. Prosjektet koordineres av OCCRP, en global undersøkende journalistikkorganisasjon som VG samarbeider med.
Prosjektet «Svindel-imperiet» omfatter to nettverk med callsentre som opererer fra Israel, Øst-Europa og Georgia.
Her forsøker journalister i Tbilisi å få svar på spørsmål:
Store tap
Ofrene VG har snakket med forteller at sparepengene er tapt. Noen har tatt opp dyre banklån for å gjøre det de ble fortalt var gode investeringer som skulle gi gevinst på kort tid.
Istedenfor å tjene penger er flere blitt gjeldsslaver. Andre har mistet huset og måttet flytte fra gård og grunn.
Norge er blant de landene det er ringt mest til, viser undersøkelser av virksomheten. Over 30.000 anrop har gått til norske nummer.
Økokrim: Anmeld
Økokrim oppfordrer alle som er rammet av disse svindeloperasjonene til å anmelde.
– Ja, dersom du er utsatt for svindel bør du anmelde. Selv om saken skulle blitt henlagt av politiet, kan anmeldelsen bli gjenåpnet på et senere tidspunkt, sier konstituert statsadvokat Jon Andre Hvoslef-Eide i Økokrim til VG.
– Vi anbefaler å ta med mest mulig dokumentasjon i anmeldelsen, sier Hvoslef-Eide.
VG har spurt hvilke opplysninger politiet er interessert dersom man anmelder svindel. Hvoslef-Eide har følgende liste:
- Informasjon om hvor pengene går, er relevant å legge ved.
- Går pengene til en norsk bankkonto eller kryptoadresser?
- Hvem har personen snakket med?
- Hvilket selskap utgir de seg for å være?
- Hvordan oppsto kontakten?
- Spor som telefonnummer, e-postadresser, brukernavn på whatsapp eller telegram er interessant for politiet, samt hvilke eventuelle nettsider man har blitt lurt til å bruke.
- Hvilket tidspunkt oppsto kontakten, oversikt over alle overføringer, når ble kontakten avsluttet.
Politiet har også en nettside for mer informasjon om hvordan anmelde svindel og ID-tyveri.