Middelalderens kongevalg var ikke som moderne barneidrett, hvor alle deltagere er vinnere

Unionskongene burde ha brukt egne ordenstall i Norge, men faktum er at de ikke gjorde det, skriver Trond Norén Isaksen. På bildet er rytterstatuen av unionskongen Karl XIV Johan som står foran Slottet. Foto: Lise Åserud, NTB

Middelalderens kongevalg var ikke som moderne barneidrett, hvor alle deltagere er vinnere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Store norske leksikons redaktør Ida Scott mener det er «urettferdig» når jeg i en artikkel i Aftenposten Historie omtaler Karl Knutsson som en «kuppmaker» som ikke hører hjemme i den norske kongerekken.

Karl Knutsson er en «kuppmaker» som ikke hører hjemme i den norske kongerekken, skrev jeg i en artikkel i Aftenposten Historie. Det mener Store norske leksikons redaktør Ida Scott er «urettferdig»

Han ble nemlig «valgt til konge av deler av det norske riksrådet i 1449, akkurat som den andre delen av riksrådet samme år valgte Kristian 1.» skriver hun.

Som en Donald Trump fra 1400-tallet

Skal man følge Scotts tankegang, må for eksempel John McCain oppføres som amerikansk president i leksikonet med begrunnelsen at han «ble valgt til president av deler av det amerikanske valgmannskollegiet i 2008, akkurat som den andre delen av valgmannskollegiet samme år valgte Barack Obama».

Men slik fungerer det selvfølgelig ikke. Middelalderens kongevalg var ikke moderne barneidrett, hvor alle deltagere er vinnere. Det var opp til riksrådet å velge konge, og der stemte flertallet på Christian I og mindretallet på Karl Knutsson. Dermed ble Karl altså ikke valgt til Norges konge.

Som en 1400-tallets Donald Trump nektet Karl å godta valgnederlaget. En av tilhengerne hans, erkebiskop Aslak Bolt, kronet ham så til konge i Nidarosdomen, hvor ingen konge noensinne var blitt kronet tidligere.

Men en kroning kunne i seg selv ikke gjøre en som ikke var lovlig valgt til konge, slik Trump heller ikke ville ha vært lovlig president om han hadde holdt en egen edsavleggelse i Det hvite hus etter å ha tapt mot Joe Biden.

Var aldri Norges lovlige konge

Lambert Simnel, som lot seg krone til kong Edward V av England i Christ Church i Dublin i 1487, regnes heller ikke med i den engelske kongerekken – fordi han i likhet med Karl Knutsson var en usurpatorusurpatorUsurpator er en som utfordrer herskerposisjonen og som er ansett som illegitim eller uekte tronarving. Kilde: Store norske leksikon.

Etter den illegale kroningen led Karl nederlag på slagmarken, og ved fredsforhandlingene i Halmstad gikk delegatene hans med på at han skulle gi opp kravet på den norske tronen. Han ble ikke «avsatt», slik Scott hevder, ettersom man ikke kan bli avsatt som noe man aldri har vært.

Karl Knutsson var aldri Norges lovlige konge, og forsøket hans på å kuppe seg til makten mislyktes. Han hører like lite hjemme i den norske kongerekken som Vidkun Quisling hører hjemme på listen over norske statsministre.

Bør gå til kildene

Om 1800-tallets konger ved navn Carl hadde hatt egne norske ordenstall, skulle de dermed vært Carl I, Carl II Johan og Carl III, ikke «Karl 2.», «Karl 3. Johan» og «Karl 4.», som blant andre Store norske leksikon feilaktig kaller dem.

Unionskongene burde ha brukt egne ordenstall i Norge, men faktum er at de ikke gjorde det. I dokumenter, mynter, monogrammer og så videre het de Carl XIII, Carl XIV Johan og Carl XV i Norge så vel som i Sverige.

Scott påpeker helt riktig at av de 16 svenske kongene ved navn Carl, er de seks første oppdiktet. Hun tar derimot feil når hun gjetter på at det kan ha bidratt til at nordmennene ønsket at unionskongene skulle bruke egne norske ordenstall.

Går man til kildene, slik en historiker skal gjøre, ser man at det argumentet ikke ble brukt.

Ren historieforfalskning

Ettersom de første seks svenske Carl-kongene er fantasifostre, burde den nåværende kongen vært Carl X Gustaf i stedet for Carl XVI Gustaf, og han som falt ved Fredriksten, burde vært Carl VI i stedet for Carl XII. Men Store norske leksikon omtaler dem ikke med navnene de burde hatt, heller enn med navnene de faktisk hadde.

Det burde være en selvfølge at det også gjelder for Norges konger.

Norge har aldri hatt noen konger ved navn «Karl 2.», «Karl 3. Johan» og «Karl 4.». Å omtale dem som det, er ren historieforfalskning, som dessuten gir en kuppmaker en uberettiget plass i den norske kongerekken som «Karl 1.».

Kongenavnene, inkludert ordenstall, ble fastsatt i statsråd. Vedtak i statsråd kan ikke endres med tilbakevirkende kraft av en leksikonredaktør.