Meslingsmitten øker. Lege fraråder familier med babyer å reise til enkelte land.

Meslinger sprer seg i USA og er på høyeste nivå i Europa på mange år. Noen spedbarn har ikke nok beskyttelse mot smitte.

Meslingsmitte sprer seg både i USA og i Europa. Foto: Dale family / SWNS / SWNS

Europa har ikke hatt så mye meslinger som nå på 25 år. I januar i år meldte 28 land inn data på meslinger. 17 land meldte at de hadde meslinger i landet. De som rapporterte flest:

• Romania (663)
• Italia (74)
• Spania (70)
• Frankrike (67)
• Østerrike (48)

– Det er svært viktig å følge barnevaksinasjonsprogrammet nå, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun er lege og leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Barn får ikke første dose med MMR-vaksinen før de er 15 måneder.

– I perioden fra 6 til 15 måneder er barna derfor ekstra sårbare om de blir utsatt for smitte, sier hun.

Hun påpeker at de fleste gravide er vaksinert mot meslinger. Da overføres beskyttende antistoff fra mor til nyfødte barn. Men dette varer bare inntil barnet er maksimalt 6 måneder.

Hun sier at hun ikke ville tatt med seg et uvaksinert barn til et land med mye smitte.

• ECDC overvåker smittestatus i Europa. Her finner du oversikten.

Bør voksne ta vaksine mot meslinger?

– Om du er født før 1960, er du sannsynligvis immun mot meslinger. Da trenger du ikke vaksine. Er du født mellom 1960 og 1969, anbefaler vi å ta én dose MMR-vaksine. Det er hvis du er i tvil om du er vaksinert eller har hatt meslinger, sier overlege Tone Bruun ved avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet (FHI).

Det er den samme vaksinen som barna får.

Gjennomgått infeksjon eller fullført barnevaksinasjonsprogram gir vanligvis beskyttelse mot meslinger resten av livet.

– Vi vet ikke sikkert om alle voksne, født etter 1960 og før vaksinasjon mot meslinger ble innført i 1969, har hatt sykdommen. Det er ikke farlig å vaksinere seg selv om man sannsynligvis har hatt meslinger tidligere, sier hun.

FHI har anbefalt de som arbeider i helsetjenesten og som ikke vet om de er vaksinert eller har hatt sykdommen, om å vaksinere seg.

– Det er også mulig å ta en blodprøve for å sjekke antistoffer, men vi anbefaler heller å ta MMR-vaksinen, sier Tone Bruun.

Immuniteten vaksinen gir avtar noe med årene. Etter to doser oppnår de fleste langvarig beskyttelse.

– Bør personer født før 1960, ta en vaksine mot meslinger?

– Hvis de er i tvil om de har hatt meslinger og ønsker å være sikre, bør de ta MMR-vaksinen. Men i utgangspunktet regner vi med at de er immune, sier immunolog og professor Gunnveig Grødeland ved UiO.

I Norge regner man med at 95 prosent av befolkningen er immune mot meslinger. Et slik tall gir flokkimmunitet, sier hun.

Det er meldt om to tilfeller av meslinger (hos voksne) i Norge hittil i 2025, ifølge tall fra FHI.

Grødeland tror ikke vi vil få et større utbrudd av meslinger i Norge.

– Norge har et bra barnevaksinasjonsprogram og god oppslutning om det, sier hun.

Noen barn som har spesielle sykdommer, kan ikke ta meslingvaksinen.

– Derfor er det viktig at andre tar den, slik at disse barna ikke skal bli smittet, sier Grødeland.

Meslinger har en skummel egenskap: Viruset fjerner all immunitet man har bygget opp fra før.

– Mesling-viruset angriper immuncellene våre. Da blir man svekket og mottagelig for andre bakterier og virus. Man må rett og slett ta alle vaksiner på nytt og bygge seg opp igjen, sier hun.