– Mer usikker på hvor vi har USA

9 hours ago 7

Donald Trump har vært USAs president i snart seks måneder. Det har ikke gått upåaktet hen.

– Det er uro i handelspolitikken, utmelding av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen, og han har kuttet mye internasjonal bistand, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Han kaller Trumps første halvår ved makten som et «alvorlig, tydelig brudd» med det USA vi kjenner.

–⁠ Vi i Vesten er mer usikker på hvor vi har USA.

Gamle USA var forkjemper for internasjonale allianser. Etter andre verdenskrig tok de initiativ til å danne FN, Nato og Verdens handelsorganisasjon. De rev ned tollmurer.

– Amerikanerne har oppdratt oss til at samarbeid er bedre enn konflikt. Nå er USA i ferd med å forlate den liberale verdensorden, mener Eide.

– Hvis USA forsvinner som hegemoni, er det et stort problem for land som oss. Mens Kina og Russland vil synes det er helt utmerket.

Trump lovet å få slutt på krigene i Ukraina og Gaza, men Putin og Netanyahu har ikke latt seg temme. Han lovet å holde USA utenfor krig, men bombet Irans atomanlegg.

Han har truet med å overta Canada og Grønland. Og han har truet med skyhøye tollmurer mot EU.

Men Norge?

Forholdet har knapt vært bedre, skal vi tro utenriksminister Eide.

– Relasjonen mellom Norge og USA er på topp. Når vi møter Trump og Marco Rubio får vi høre at vi er et «no problem»-land. Vi har god tilgang, sier Eide til VG da vi møter ham i Washington, D.C. tidligere i juni.

Den dagen hadde Eide vært i et møte med utenriksminister Rubio, mens USA sto midt i det som beskrives som Trumps vanskeligste valg:

Støtte Israel og bombe Irans atomanlegg? Eller la være?

Som vi nå vet, valgte Trump det første.

Etter et begrenset iransk motangrep mot en amerikansk militærbase i Qatar, har Iran og Israel gått med på våpenhvile.

– Trumps angrep mot Iran vil være definerende for hans presidentperiode, sier Eide.

Hvordan dette vil forme hans periode fremover spørs på hvordan situasjonen utvikler seg, mener han.

– I våre møter med den amerikanske administrasjonen er vi tydelige på at det ikke finnes en militær løsning på problemet med Irans atomprogram.

VG har bedt Eide oppsummere det første halvåret med Trump bak roret.

– Jeg var forberedt på at vi kom til å være uenige om en del ting internasjonalt med Trump, men at det bilaterale forholdet ville være noe vi kunne håndtere, sier utenriksministeren til VG.

Forholdet til USA er ikke noe dårligere nå enn under demokraten Joe Biden, ifølge Eide.

Kanskje tvert imot, skal vi tro utenriksministeren.

– På noen områder er det kanskje enda tettere.

Eide, ambassadør Anniken Huitfeldt og deres rådgivere beregnet sekunder til å krysse Washington D. C.s vide gater. Det gikk så vidt.

Det handler ikke om politikk. For i verdispørsmål og saker står Arbeiderpartiet langt fra Trumps MAGA-bevegelse.

Men det handler om kommunikasjon. For i Trumps administrasjon tas beslutninger nær toppen. Gjerne av Trump selv.

– Derfor er det enda viktigere å snakke med toppene, og da blir statsministeren og vi relevante statsråder ekstra viktig.

Støre ble invitert til Det ovale kontor 24. april – etter han selv foreslo et besøk.

– Hvordan foregår denne kontakten? Er det Støre, Stoltenberg og deg selv?

– Det er møter, for eksempel i NATO og ulik type kontakt med Trump direkte og folk rundt Trump. Statsministeren er veldig aktiv, svarer Eide.

– Sender dere SMS direkte til Trump?

– Det kan vi ikke si noe om. Men vi har god kontakt.

– Hvis Norge vil få kontakt med USA, så går det fort?

– Ja. Da får vi det gjort på dagen.

Støres vei til Det hvite hus: Sendte sms til hemmelig nummer

Det at Trump har omgitt seg av lojale folk og tar de fleste beslutninger selv, gjør ham omstridt.

Han blir kalt «autoritær» og «diktator-lignende», og har gått etter journalister og dommere han er uenig med.

– Dessverre ser vi en trend i flere demokratiske land der den utøvende makt tilegner seg mer makt på bekostning av lovgivende og dømmende makt. Det er noe vi må følge nøye med på, sier Eide.

Trump-administrasjonen er ikke så glad i EU, slår utenriksministeren fast.

Det absolutte bunnpunkt var visepresident JD Vance sin tale under sikkerhetskonferansen i München i februar, der han ikke nevnte Ukraina med ett ord, og hevdet at demokratiet og ytringsfriheten i Europa står i fare.

– Det var et massivt angrep på Europa. Det førte til en samling i bånn, der vi spurte oss selv: «Hva gjør vi nå?», sier Eide til VG.

Siden Trump ikke er så interessert i det multilaterale, er det blitt opp til hvert enkelt land å holde seg inne med USA.

Det skjer gjennom direkte transaksjoner. Hva kan Norge tilby USA, som Trump vil ha?

Det viktigste svaret ligger i Norges geografi. Som Russlands nabo, har vi mye etterretning amerikanerne er interessert i.

Norges beste forhandlingskort

Dette selger nordmennene inn i møte med Trump:

Norge har spesialkunnskap om Russland og nordområdene, og deler etterretningsinformasjon med USA.
Norge en av de største leverandørene av kritiske råmaterialer til USA, og har en relativt god handelsbalanse med USA – i motsetning til mange andre europeiske land, som selger mer enn de kjøper. Selskaper som Equinor, Yara, Hydro og Kongsberggruppen har dessuten etablert seg i USA.
Norge ruster opp forsvaret med 611 milliarder kroner mer de neste tolv årene, og oppfyller det forrige Nato-målet om minst tre prosent av BNP på forsvar. Nå er fem prosent det gjeldende målet.
30 prosent av all gass i Europa kommer fra Norge, og sammen med naturgassen fra USA betyr det at Europa ikke er avhengig av energi fra Russland.

– Sjokkbølgen og frykten mange kjente på etter München har lagt seg nå. Bekymringen er noe mindre nå. USA har fått mer forståelse for at det er lurt å ha allierte, mener Eide.

Men å blidgjøre Trump har en dyr prislapp.

«Europe is going to pay in a BIG way», lovet Natos ferske generalsekretær Mark Rutte i en privat tekstmelding til Trump før Nato-møtet i Haag.

Godordene, smilene og det som ble oppfattet som ren smisking har fått flere til å riste på hodet.

Bakteppet er at Trump tidligere har truet med å melde USA ut av Nato. USA vil ikke beskytte Nato-land som ikke betaler nok, har han sagt.

Den overhengende frykten for at USA skal sette forsvarssamarbeidet og artikkel 5 i fare, har fått resten av Nato til å strekke seg svært langt:

Norge og de andre Nato-landene lover nå å bruke ikke bare tre prosent av økonomien på forsvar, som var Trumps forrige krav, men historiske fem prosent.

Det nye Nato-målet

Nato-landene skal bruke fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Men målet er todelt:
3,5 prosent skal være på rene forsvarsutgifter innen 2035. Norge bruker 3,3 prosent i dag på forsvar, mens USA bruker 3,4 prosent.
De resterende 1,5 prosent skal være på infrastruktur som veier og havner, beredskap og cyber-sikkerhet.
Målet skal revurderes i 2029 – da Trumps presidentperiode er over.
USAs bidrag til Nato utgjør nesten dobbelt så mye som det resten av Nato-landene brukte til sammen. Samtidig har USAs forsvarsbudsjett blitt mindre de siste ti årene og er nå lavere enn hva det var under den kalde krigen.

Det fikk en fornøyd Trump til å love at USA er med Nato «hele veien».

USA er Natos soleklart største og viktigste bidragsyter, men når ikke målet selv (se faktaboks). Trump synes ikke USA trenger å nå målet, fordi de har bidratt så mye til Nato, ifølge Politico.

Hva er det Norge bruker direktelinjen til å formidle til Trumps USA?

For Støre-regjeringen er topptema sikkerhet i Arktis. Syv av åtte land rundt Arktis, deriblant Norge og USA, er medlem av forsvarsalliansen Nato.

Det åttende landet er Russland.

Leste du? Ambassadør Huitfeldts hemmelige kart

Eide peker mot et bilde på veggen der vi sitter i ambassadørens residens i Washington D.C.:

Et norsk F35-kampfly – som Norge har kjøpt hele 52 av fra USA – avskjærer et russisk bombefly på vei vestover fra Kolahalvøya. En scene som utspiller seg nesten ukentlig, ifølge Eide.

– Amerikanerne er veldig klar over at den største samlingen av atomvåpen og strategiske undervannsbåter er på Kola. Hvis vi kommer i en ordentlig konflikt med Russland, er det viktig å ha kontroll på det området. Der spiller vi en viktig rolle, sier han.

Grønland er også en del av Arktis. Trump har sagt at han «må ha» Grønland, og har tuet med militær og økonomisk tvang.

VG på Grønland: –⁠ Dette er vårt land

Er Trumps politikk bra for Norge?aJabNeicUsikker

Norge stiller seg bak Danmark og Grønlands suverenitet, men har ikke tatt opp Grønland eksplisitt med Trump, sier Eide.

I Nato har imidlertid Norge fått USA til å godta en plan for sikkerhet i Arktis.

– Hva med Svalbard? Det kan vel også være et attraktivt område i nord, sett med amerikanske øyne.

– Vi tar opp Svalbard overfor USA selv, bare for å minne om at det er viktig. Svalbard er et Nato-område og det er norsk. Det er ingen uenighet om det. Skulle det være noen, så måtte det være Russland, men det har vi kontroll på, svarer Eide.