Mens politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen henla de over 80 mishandlingssaker

2 days ago 12

– Vi er bekymret for økningen i antall saker, samtidig som etterforskningskapasiteten vår er svært utfordret, sier politiinspektør Pål Jæger-Pedersen i Sør-Vest politidistrikt til NRK.

NRK har tidligere skrevet om den stadig økende mengden av såkalte 282-saker, og oppklaringsprosenten og prioriteringen av Ingebrigtsen-saken i politiet.

Både politifolk og andre skal ha oppfattet at saken ble forskjellsbehandlet.

282-saker er en forkortelse for saker som omhandler mishandling i nære relasjoner.

Nå har NRK fått tilgang til konkrete tall på hvordan disse sakene ble behandlet, samtidig som politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen.

Tallene har ikke vært kjent tidligere.

Totalt 103 saker som handlet om mishandling i nære relasjoner ble behandlet hos politiet i Sør-Vest mellom 1. oktober 2023 og 30. april 2024.

I slutten av april 2024 ble Ingebrigtsen tiltalt for mishandling av datteren.

Hva skjedde med de resterende 102 sakene?

86 ble henlagt. Nesten 90 prosent.

67 av dem ble henlagt på bevisets stilling. De regnes ikke som oppklart.

– Tallene i seg selv er for dårlige. Tiltak må settes i gang, og jeg vet det står på agendaen i politidistriktet, sier Per Anders Røsjorde, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund.

Per Anders Røsjorde Stavanger politistasjon

Ble et poeng i retten

Da forsvarerne til Gjert Ingebrigtsen startet sin innledning i rettssaken ble etterforskningen av sjubarnsfaren et tema.

– Det er satt av svært mye tid til denne saken. Saken fikk også tildelt en ekstrem mengde ressurser, og det har jobbet svært mange personer på denne saken. Den har blitt prioritert på en helt annen måte enn andre typer saker, sa Gjert Ingebrigtsens forsvarer Heidi Reisvang.

– De færreste kan drømme om en så rask saksbehandlingstid og en så høy prioritering som man har sett i denne saken. Det reiser for øvrig spørsmål om saken har et tilsnitt av prestisje.

Dette har politiet og påtalemyndigheten avvist.

– Det har overhodet ikke gått noen prestisje i saken. Etterforskningen retter seg inn mot en prioritert sakstype, på lik linje med alle andre saker av den karakter, sa statsadvokat Ellen Gimre til NRK i etterkant.

De har vist til at saken hadde mange involverte, og at det er mange vitner som skal forklare seg i retten.

Tidligere i mars kunne NRK opplyse at cirka 15 politifolk jobbet med Ingebrigtsen-saken under etterforskningsfasen.

Etter det NRK er kjent med, er dette flere enn vanlig i denne type saker.

– Jeg skulle gjerne sett at det var så mye ressurser i alle slike saker, kunne en avsnittsleder fortelle.

Saker ble liggende i over ett år

I tillegg til den lave oppklaringsprosenten, fortalte avsnittslederen om lang liggetid på sakene.

Da politiet innledet etterforskningen mot Gjert Ingebrigtsen, lå 126 av disse sakene i kø. Da etterforskningen var ferdig, hadde køen vokst til 153.

Over 50 av sakene hadde vært aktive i over ett år i april 2024.

– Man må inn i rotårsakene for å få gjort noe med problemet. En av de negative konsekvensene er at sakene får lang liggetid. Noe av problemet er lang liggetid, noe som til stadighet blir problematisert i retten og av advokater, sier Røsjorde.

– Det er alvorlig i denne type saker. Politiet kan leve bedre med lang liggetid i sykkeltyverisaker, for eksempel.

Også Maren Eide, bistandsadvokat i flere 282-saker, reagerer på tallene NRK har fått tilgang til.

– Det forundrer meg ikke. Det er min opplevelse. At de fleste sakene blir henlagt, sier hun.

– Er det for dårlig ressurssetting på disse sakene?

– Delvis. Det tar også ofte lang tid fra anmeldelse til man kommer inn til avhør. Det er jo en type kriminalitet det er vanskelig å avdekke fordi det ikke er vitner, sier Eide.

Bedring

Politiet jobber nå for å bedre resultatene i denne type saker, og har satt inn flere konkrete tiltak.

– Vi er blant i gang med et avhørsprosjekt, for å sikre bedre kvalitet på avhør i sakene, sier politiinspektør Pål Jæger-Pedersen.

– Dette er vanskelige saker å etterforske. Ofte ligger det straffbare forholdet langt tilbake i tid, og de omfatter gjerne flere fornærmede. Derfor er det en stor fordel at etterforskerne har god erfaring og forståelse for saksfeltet.

Pål Jæger-Pedersen politiinspektør Sør-Vest Politidistrikt

Og han har støtte i tallene på at det er bedring å spore:

Mens det i 2023 ble tatt ut 12 tiltaler, så hadde antallet økt til 23 i 2024.
Oppklaringsprosenten økte fra 23,8 prosent i 2023, til 26,2 prosent i 2024.
Oppklaringsprosenten i årets første måneder lå på drøyt 42 prosent.

Politiet mener ingen av de 67 sakene som ble henlagt mens Gjert Ingebrigtsen ble etterforsket, var et resultat av ressursmangel.

– Men hvorfor ble disse sakene henlagt?

– Jeg kan ikke gi noen fullgod begrunnelse for det, da må vi spesifikt inn i alle sakene, men det betyr at det vurdert til å ikke være nok bevis til å få pådømt kravene etter straffelovens paragraf 282. Det kreves et mishandlingsregime, sier Jæger-Pedersen.

Selv om det er bedring å spore, så blir altså flesteparten av sakene stående uoppklarte, og enda flere henlagt.

Politiinspektøren mener det likevel er viktig å anmelde.

– Selv om anmeldelsen ikke skulle lede til en fellende dom, kan etterforskningen likevel ha en positiv virkning. En får satt lys på et misbruksforhold, og andre offentlige instanser blir koblet inn. For eksempel barnevernet, hvis det er aktuelt. En mistenkt voldsutøver kan også bli ilagt besøksforbud og omvendt voldsalarm, avslutter Jæger-Pedersen.