Mens kompisene jublet stod han og gråt: – Følte jeg hadde sviktet

For Oscar Andreas Sandvik (21) blir ikke de neste par ukene som han hadde drømt om.

– Jeg gråt ukontrollert i målområdet, sier han til NRK.

Mot to andre unge, lovende alpinister kjempet han om den siste ledige plassen på det norske OL-laget i slalåm og storslalåm. Nivået på det norske laget er skyhøyt, og nåløyet er lite.

– Jeg trengte egentlig ikke noe beskjed, forteller Sandvik.

For uten at noen sa noe, skjønte han at drømmen var knust.

– Følte jeg hadde sviktet

Han hadde vært klar for at «dette OL-et skal jeg delta i». Derfor ble følelsene ekstra sterke da han innså at det røk på målstreken.

– Da kom det en foss av masse følelser. Alt kom ut. Alt av skuffelse, alt jeg hadde bommet på og alle jeg følte jeg hadde sviktet, sier Sandvik.

– Man kan se det på lagbildet at jeg har tårer. Jeg er en følelsesperson.

Det kunne også lagkameraten Atle Lie McGrath se.

– Jeg skjønner hvor utrolig tøft det var for han. det er alltid en som står igjen med hjerte sitt knust. Når jeg sto på pallen så jeg rett bort på han og at han sto i tårer. Det er fryktelig vondt å se andre lagkompiser har det vondt, sier McGrath.

Selv om han ikke holdt tilbake, tok følelsene seg opp da Sandvik kom seg på hotellet etter rennet.

– På hotellrommet var det mer enn bare gråting. Jeg kastet ting og ropte. Følelsene måtte ut. Men jeg gjorde ikke noe hærverk. Det var ingen som turte å banke på døren, sier Sandvik.

Han tenkte også på familie og venner. Familien som allerede hadde begynt å planlegge tur til OL. Flere hadde sendt melding og gratulert med OL-plassen. For allerede 26. januar ble han tatt ut til den norske OL-troppen, men den ledige plassen i konkurransene ble ikke hans.

– Det var en haug med skuffelser som falt i hodet mitt da jeg skjønte hvor det bar hen. Da greide jeg ikke å holde meg, sier Sandvik.

Var i forsvarsposisjon

Forutsetningene var krystallklare. Trenere og ledere hadde vært tydelige på hva som krevdes.

Både han, Eirik Hystad Solberg og Hans Grahl-Madsen hadde klart kriteriene. Enten et renn innenfor topp seks, eller to resultater topp 12. Alle var kvalifiserte OL, men det var ikke plass til alle. Så høyt er nivået på det norske landslaget.

– Så hadde vi klare møter om hva det neste skulle være – det skulle være beste resultat – så nest beste, sier Sandvik.

Inn mot siste rennet hadde både han og Solberg en femteplass hver. Sandvik hadde en niendeplass som beste, Solberg en tiendeplass. Sandvik var i forsvarsposisjon.

Men i siste rennet kjørte han ut allerede i første omgang. Solberg på sin side leverte en kanonomgang og ble nummer åtte.

– Han tok OL-billetten i siste omgang, sier Sandvik.

Det ble overraskende også for Solberg.

– Jeg hadde egentlig sett for meg at han (Sandvik) skulle kjøre da jeg kom i mål, sier Solberg til NRK.

– Det var vanskelig for meg å være å skikkelig glad fordi jeg skjønte hva det betydde for han. Jeg ble lei meg på hans vegne. Jeg ga han en klem med gang. Man føler seg litt dritt egentlig, når man vet hvor mye alle jobber for de plassene.

– Tror det kan gå langt

Men selv om det ikke ble noen OL-tur på Sandvik, er han glad på Solbergs vegne.

– Jeg gratulerte han med et smil om munnen, sier Sandvik.

Og han tror det kan gå bra for lagkameraten i OL.

– Om han går for det og treffer på det mentale, da tror jeg det kan gå langt. Da har vi fire gode muligheter, sier han.

Sandvik selv er førstereserve, men kommer likevel ikke til å reise til Bormio. Først reiser han hjem, og så reiser han til Bosnia.

– Jeg hadde hatt muligheten til å starte i super-G i OL, men jeg velger heller å tenke på framtiden, og derfor å trene i Bosnia, sier 21-åringen.

Derfor er han ikke på plass i OL når lagkameratene kjører. Men dersom han skulle trengs, så er han en flytur unna.