Mener Putin har nytt mål for Ukraina-krigen

6 days ago 11



Onsdag var den norske og danske utenriksministeren, den svenske forsvarsministeren og ministeren for nordisk samarbeid i Finland samlet til innspilling av en historisk debatt i København.

Politikerne ble utfordret av en rekke eksperter og aktivister om hvordan Norden skal svare på Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Blant dem var den norske professoren ved NUPI og ekspert på Russisk politikk, Julie Wilhelmsen.

Julie Willhelmsen

PUTINS MÅL: Julie Wilhelmsen, professor ved NUPI og ekspert på Russland, mener Putin trolig har endret målet for krigføringen i Ukraina.

Foto: DR

Wilhelmsen sa i debatten at de vestlige landenes støtte til Ukraina, er basert på at man har svart «ja» på to sentrale spørsmål:

  • At Putin ville og vil ta hele Ukraina.
  • At Putin ikke nøyer seg med Ukraina, men at også andre Nato-land er truet av Russland

Men den norske forskeren mener at man ikke kan vite at det er så opplagt.

– Enormt dynamisk spill

Problemet er jo at man sier at enten er de en trussel, eller så er de det ikke. Men poenget er at siden krigen begynte, så er vi inne i et enormt dynamisk spill. Skal vi for eksempel se på det Putin har gjort i løpet av den perioden, så ser vi at han har unngått å komme i en direkte konfrontasjon med Nato-land, sier Wilhelmsen.

Nordisk debatt i København

NORDISK DEBATT: DRs konserthus la rammen for en felles nordisk debatt om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Foto: Joakim Reigstad / NRK

Det kan bety at land som Estland, Latvia og Litauen, som føler seg veldig truet at Russland, kanskje kan senke skuldrene noe, ifølge forskeren.

I tillegg er det også et spørsmål om kapasiteter og kapabiliteter. Det er lite sannsynlig at Russland har kapasitet til å gå inn i et Nato-land, for eksempel.

Tror Putin kan ha endret målene

Julie Wilhelmsen mener mye har endret seg siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Det startet med et mislykket russisk felttog mot hovedstaden Kyiv. Den gang var nok Putins mål å ta hele Ukraina, tror hun – og det skulle gå fort. Slik gikk det ikke.

Veiskilt til Kursk

PRESS: Ukrainske soldater har gjennomført en offensiv i Kursk i Russland. Det legger press på Putin.

Foto: AFP

Nå mener Wilhelmsen at Putin kan ha nedskalert målene for krigen.

Selv om det så ut som at Kremls mål var å ta hele Ukraina til å begynne med det er vi ganske sikre på så er det ikke sikkert at det er målet lenger, sier hun.

Det er flere ting som tyder på det. Blant annet at Putin har fått trøbbel på hjemmebane, og ikke har så god dekning for å føre en krig som koster den russiske befolkningen veldig mye.

Wilhelmsen mener Russland nå er langt mer opptatt av Øst-Ukraina.

Vi ser også på bakken at Russland har befestet sin posisjon i Øst-Ukraina. I tillegg vet vi fra intervjuer med folk i det russiske forsvarsetablissementet, at flesteparten av dem sier at det kan gå mot et slags territorielt kompromiss i Ukraina. Derfor mener jeg at vi må følge med på Putin-regimet for hele tiden å vurdere hva som kan være deres mål nå. Kan de være forskjellige fra da krigen begynte, spør hun.

– Vanskelig å misforstå Putin

At vestlige land har misforstått Putins plan for krigen, avvises kontant av alle de nordiske politikerne i panelet.

– Jeg synes det er vanskelig å misforstå Putin, det er veldig tydelig hva han gjorde. Han gikk uprovosert inn i Ukraina med den ambisjon å ta hele Ukraina og innlemme det i et slags nytt «Storrussland», sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen til NRK.

Pål Johnson og Lars Løkke Rasmussen

TOPPMØTE: Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (til venstre) og Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (i midten) fotografert under debatten.

Foto: NTB

– Med Ukrainsk kampvilje, stort mot og støtte fra Europa og Vesten, har vi forpurret Putins planer. Nå befinner vi oss i en skjebnetid og det er ikke tiden for å begynne å tvile. Nå skal vi gi Ukraina den støtten de trenger, legger Rasmussen til.

Den samme holdningen har både den finske ministeren og Norges utenriksminister Espen Barth Eide.

Jeg er ikke enig med Wilhelmsen i det. Jeg mener at vi kan ikke legge til grunn at Russland ikke vil ta seg mer til rette hvis de lykkes i Ukraina, sier han.

Vi vet ikke akkurat hva som vil skje, men vi kan ikke leve i et Europa hvor man bekrefter at det går an å endre grenser med makt, og at man kommer heldig ut av det. Derfor er Ukrainas kamp også vår kamp. Det er en kamp også for den europeiske rettsorden. Og for troen på folkeretten, understreker Eide.

Espen Barth Eide

NORSK MINISTER: Utenriksminister Espen Barth Eide under debatten i København

Foto: NTB

Også den svenske forsvarsministeren avviser at det er snakk om en misforståelse.

– Jeg deler ikke den oppfattelsen. Vi anser det som en investering i egen sikkerhet å støtte Ukraina. Skulle Putin ha fremgang på slagmarken, så vil det øke trykket på Moldova og landene i Natos østlige flanke. Derfor kommer vi til å fortsette å støtte Ukraina så lenge vi kan.

– Må vurdere forskjellige muligheter

Julie Wilhelmsen mener på sin side at politikerne må reflektere over konsekvensene av å donere store mengder våpen til Ukraina.

Russland fortsetter å terrorbombe Ukraina. Men jeg tror igjen poenget her er at vi må vurdere forskjellige muligheter. Det som jo er skummelt med at Ukraina har gått inn i Kursk, er diskusjonen om at Vesten skal levere langtrekkende våpen til Ukraina, slik at de kan treffe enda lenger inn i Russland. Det er jo noe som Ukraina ønsker seg, sier hun.

Våpen

LANGTREKKENDE VÅPEN: Ukraina ønsker seg langtrekkende våpen, men flere land nøler.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Wilhelmsen mener man også må tenke på hvordan dette tolkes i Russland.

Putins konspiratoriske fortelling om at den russiske befolkningen er omringet av Nato, som har som mål å nedkjempe Russland, er mye viktigere for mobilisering av unge russere enn løgnen om at ukrainske ledere er nazister, tror hun.

– Men vi vet jo ikke når den røde streken for Kreml plutselig er der. Nå kan de til og med tape deler av Russland. Og da kan de komme til å gripe lenger ned i verktøykassa, eller våpenkassa, og bruke sterkere våpen. Som fører til en veldig skummel opptrapping. Så poenget er at vi må fortsette å vurdere hva som er scenarioene her.

– Og i den våpenkassen ligger det atomvåpen?

– Ja, det gjør det. Og det er jo nettopp det Russland har. De har atomvåpen, og det er grunnen til at også USA nøler med å levere langtrekkende våpen, fordi man er redd for nettopp en slik eskalering til en tredje verdenskrig, som ingen ønsker.

Se Debatten på NRK 1 torsdag 12. september klokken 21.15 – eller når du vil i NRK TV.

Mer innhold fra utenriksredaksjonen:

Publisert 12.09.2024, kl. 18.52

Read Entire Article