Mener politiet må ansette flere med innvandrerbakgrunn

«Politiet skal gjenspeile befolkningen i størst mulig grad», står det i deres egen handlingsplan.

I Norge har mer enn 20 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.

I politiet er andelen langt lavere.

NRK spurte landets tolv politidistrikt om hvor mange innsatsledere med innvandrerbakgrunn som er ansatt hos dem.

Oslo, Nordland, Finnmark og Sør-Øst gikk ut med antallet.

Svaret er det samme hos alle:

Ingen.

– De går glipp av ekstremt viktig kompetanse.

Det sier statsviter på Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad.

– Hvis jeg var politiker ville jeg virkelig prioritert å få flere med minoritetsbakgrunn inn i politiet, sier han.

De resterende åtte politidistriktene har ikke oppgitt antall innsatsledere med innvandrerbakgrunn.

Tuastad mener politiet går glipp av viktig kunnskap om ulike grupper når andelen er så lav.

Denne kunnskapen kan i tillegg være vanskelig å lære seg.

– Folk som vokser opp i norske, hvite hjem vil bare ha en teoretisk forståelse av det. Det er noe helt annet enn de som har vokst opp i et sånt miljø, sier han.

• I NRK Brennpunkt-serien «Ære» møter man politioverbetjent Jasmina Holten. Hun kom til Norge som flyktning. I dag er hun ekspert på æreskriminalitet.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få politiutdannede med innvandrerbakgrunn til å stille i saken, uten hell.

Mener bakgrunn er feil fokus

– Vi bør legge bort alle diskusjoner om hudfarge og bakgrunn til de som skal tjenestegjøre i politiet, og heller gå etter de best kvalifiserte.

Det sier Jon Helgheim, leder av justiskomiteen og stortingsrepresentant for Frp.

Han påpeker at alle som ønsker å søke seg til politiet har mulighet til det, uavhengig av etnisk opphav.

Det er feil å skille på hvilken kompetanse politiet har basert på hvor de kommer fra, mener han.

– Jeg tenker det er unødvendig å målrette rekrutteringen etter forskjellige landbakgrunner. Man bør rekruttere de som er best kvalifisert, som i alle andre områder. Vi må ikke komme dit at respekten for politifolk avhenger av utseende, hudfarge eller bakgrunn.

– Vi må ha flere politifolk – det er det viktigste, og det er det politiet burde ha fullt fokus på, sier Helgheim.

Bekymret for utviklingen

Politihøgskolen har de siste 15 årene hatt en relativ nedgang i innvandrerandel.

Omtrent 4 prosent av de som blir tatt opp på bachelorutdanning har innvandrerbakgrunn.

Slik har det vært siden 2009, til tross for at befolkningen med innvandrerbakgrunn har mer enn doblet seg siden da.

Denne stagnasjonen viser igjen i politiet.

Inkluderer man sivile stillinger, hadde kun 6 prosent av alle ansatte i politiet i 2024 innvandrerbakgrunn, ifølge SSB.

Av dem med politiutdanning, er tallet så lavt som 2,6 prosent. Det viser forskning fra Politihøgskolen.

NRK har vært i kontakt med flere forskere på Politihøgskolen som er bekymret for utviklingen.

Én av dem, Jaishankar Ganapathy, er førstelektor på Politihøgskolen og har forsket mye på mangfold.

– All forskningen vi har gjort, tyder på at man går glipp av viktig kompetanse i form av både språk, kultur og kommunikasjon, sier han.

Ganapathy tror det er forskjellige årsaker til at rekrutteringen er såpass lav.

Én av dem er yrkets status.

– Foreldre oppmuntrer heller barna til å satse på prestisjeyrker som lege, ingeniør eller advokat.

Han trekker også frem mangelen på synlige rollemodeller, som for eksempel innsatsledere.

– Det kan se ut til at det knapt finnes noen med innvandrerbakgrunn som jobber som innsatsledere i politiet i Norge, sier han.

Det er stor forskjell for ungdom med innvandrerbakgrunn å se en innsatsleder med samme bakgrunn som en selv, sammenlignet med en vanlig politibetjent, tror Ganapathy.

– Vi ser selvfølgelig politibetjenter i ny og ne, men å ha en type lederposisjon hvor man er synlig i samfunnsbildet gir en helt annen kred.

Ganapathy understreker at politibetjenter med innvandrerbakgrunn også er viktige rollemodeller. Personer som innehar lederroller sender likevel et enda sterkere signal, mener han.

Men ifølge Ganapathy bør ikke økt mangfold være et mål i seg selv.

– Det har liten effekt hvis kompetansen til de ansatte med innvandrerbakgrunn ikke verdsettes eller brukes aktivt.

Ønsker å gjenspeile samfunnet

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Kjersti Jørgensen, sier at det ikke føres statistikk knyttet til etnisitet i deres registre.

– Vi vet at denne gruppen er underrepresentert, også for innsatsledere i politiet. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr innhenting av slike opplysninger.

Jørgensen forklarer at økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og minoriteter er en prioritert oppgave.

– Dette handler om tilliten til politiet, at det er ønskelig at ansatte i etaten gjenspeiler samfunnet og at etaten trenger deres kompetanse, sier hun.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsrådgiver, Magnus Buer, er større mangfold i politiet et mål de stiller seg bak.

– Det er viktig at politiet bygger gode relasjoner til alle grupper av innbyggere i Norge. For å gjenspeile en stadig mer mangfoldig befolkning har politiet derfor behov for å sikre mangfold både i utdanning og i rekruttering.

Buer viser til politiets nasjonale handlingsplan for styrke arbeidet deres med mangfold, dialog og tillit.

– Departementet har tillit til at politiet følger opp disse planene og tiltakene.