Melder om ny giv i klimasamarbeidet etter Trumps utmelding

Det første klimamøtet etter Trump 2.0 handlet om store summer, nye kutt og, ja da, Trump 2.0.

En urolig verden til tross, klimasamarbeidet fortsetter. Foto: Kay Nietfeld / AP / NTB

Klima- og miljøministeren deltok denne uken i Petersberg-dialogen i Berlin. Denne dialogen regnes som startskuddet for årets klimaforhandlinger som avsluttes under klimatoppmøtet i Brasil mot slutten av året.

Et møte som egentlig skulle dreie seg om klimafinansiering og nye klimamål, fikk plutselig en helt annen tone. Nå handler mye om å redde klimasamarbeidet fra et USA i fullt opprør.

For det er ikke småtterier Trump-administrasjonen har gjort på klimafeltet denne våren:

Noe av det første Trump gjorde var å trekke USA rett ut av Paris-avtalen. Symbolsk nok fjernet han samtidig klima-ordet fra alle føderale nettsider.

Trump har erklært en «nasjonal energikrise», som gjør at olje- og gassprosjekter nå hastegodkjennes uten miljøreguleringer. I tillegg har han stanset godkjenning av nye vindparker, kuttet elbil-tiltak og gitt ansatte i miljømyndighetene sparken i stor stil.

Og ble det nevnt at det ikke bare går tungt i økonomien, men at Europa også står foran en storstilt opprustning av forsvaret fremover?

Klima og miljø er rett og slett ikke det viktigste for mange akkurat nå.

Likevel:

– Det var mer optimisme i år enn i fjor, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Aftenposten på vei hjem fra møtet.

USA ut, Europa inn

Litt som at ideen om en felles europeisk forsvarstanke blir klarere dag for dag, beskriver Bjelland Eriksen et sterkt europeisk fellesskap på klimafeltet.

Klima- og Miljøministeren sier møtet hadde en «fascinerende optimisme» til tross for uroen i verden. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Optimismen er fascinerende med tanke på hvordan verden har endret seg det siste året. Jeg opplever rett og slett en felles driv for å sikre at det vi avtale i Paris i 2015, kan fungere, sier statsråden.

Et av hovedspørsmålene som den tyske kansleren Olaf Scholz og FN-topp António Guterres stilte under møtet, var hvordan man kan styrke internasjonalt samarbeid under geopolitisk usikkerhet. Dette samtidig som man øker tempoet i klimaarbeidet.

– Hovedpoenget med dialogen er å være en åpen start på klimaforhandlingene. At landene møtes og diskuterer utfordringer og prioriteringer før man går inn i de vanskelige utfordringene. Det er en unison tone om at «noen må gjerne forlate oss, men vi er fortsatt her og har planer om å levere. Vi har troen på dette samarbeidet», sier Bjelland Eriksen.

Han sier også at valgvinneren i Tyskland, kristendemokratene (CDU), sendte en representant på møtet. De hadde en klar melding om at de vil være pådrivere for klimaarbeidet fremover.

Investeringstrøbbel

Paris-avtalen er et snedig stykke diplomatisk håndverk hvis mål er å holde global oppvarming under to grader, helst halvannen. Selve avtalen er kort, bare noen sider lang. Men det den mangler i lengde, har den i bredde: Oppslutningen blant landene er svært høy.

Finessen til avtalen ligger i opptrappingen: Landene må sette nye mål for utslippskutt hvert femte år. En annen del av avtalen handler også om klimatilpasning og finansiering. Det store spørsmålet her er hvem som skal betale for klimaskader i andre land. Denne solidaritetsøvelsen er et svært komplisert spørsmål både diplomatisk og økonomisk.

Et punkt på programmet omhandlet et beløp med såpass mange nuller at det blir komplisert å skrive det riktig: 1300 milliarder dollar.

– Det er et beløp som nærmer seg størrelsen på det norske oljefondet. Dette er kapital man håper å mobilisere for utviklingsland innen 2035. For å få til det, må man gjøre slike investeringer mindre risikable for investorer enn de er i dag, forklarer Bjelland Eriksen.

– Når norske investorer ikke plasserer pengene sine i energiprosjekter på et annet kontinent, er det ikke av vond vilje. Det kan ligge risiko i alt fra markedssystemet til rettssystemene. Her opplever jeg at partene snakker litt forbi hverandre. Vi må bygge noen felles markedsstrukturer for å få til disse investeringene, sier statsråden.