Meget lovende resultater for mennesker som sliter med sosial angst

For å kunne hjelpe enda flere er det behov for samarbeid, skriver Kristen Hagen (t.h.) og Bjarne Hansen. Foto: Privat

For oss er det uforståelig at positive forskningsfunn fremstilles som en trussel for videre innsats.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig ble det publisert en studie der mennesker rammet av sosial angst fikk tilbud om et firedagers behandlingsprogram. Resultatene var svært gode, og dette ble omtalt i Aftenposten. Der valgte også en modig person som har gjennomgått slik behandling, å dele sin historie.

I en reaksjon på dette fremhever psykolog Gilad Beck i et innlegg i Aftenposten 28. april at rapporteringen av resultatene kan ha skapt et feilaktig bilde av behandlingens effektivitet.

I tråd med internasjonal standard

Beck hevder at resultatene er basert på det som skal være vårt spørreskjema som pasienter skal ha fylt ut. Dette er feil. Liebowitz Social Anxiety Scale (LSAS) er det internasjonalt mest anvendte måleinstrumentet for å vurdere grad av lidelse og funksjonstap som følge av sosial angst.

LSAS er ikke et spørreskjema, men et strukturert intervju som i studien er gjennomført av eksperter uten tilknytning til behandlingen. Dette er i tråd med internasjonal standard.

Videre påstår Beck at pasienter som ikke har oppnådd særlig endring, likevel blir rapportert som om de er i «remisjon». Han hevder at grensen vi har benyttet, er en LSAS-score på 60, noe som er feil. I tråd med internasjonal praksis har vi benyttet en grense på 30.

Beck hevder at bare 55 prosent har hatt effekt av behandlingen. Dette er feil. Hele 89,7 prosent av pasientene oppnådde minimum 31 prosent reduksjon i LSAS-score, som kreves for å bli kategorisert som «responder». Det er også mulig å ha positiv effekt av behandlingen uten å nå dette kriteriet.

Resultatene i den aktuelle studien er ikke begrenset til ett tall på et spørreskjema, slik Beck fremstiller det. De er basert på flere ulike kilder og verktøy, i tråd med internasjonal standard.

Det mest påfallende er at han har utelatt pasientenes egne vurderinger av behandlingen: Alle deltagerne rapporterte at de stort sett eller helt fikk den typen behandling de ønsket. Hele 96 prosent rapporterte at de helt sikkert ville anbefale behandlingen til en venn. Videre rapporterte 92 prosent at behandlingen hadde oppfylt «nesten alle» eller «de fleste av deres behov».

Må samarbeide

Beck uttrykker bekymring for at disse gode resultatene kan true tilbudet til dem som er rammet av sosial angst. Dette fordi man kan forledes til å tro at vi har nådd en «gullstandard». For oss er det uforståelig at positive forskningsfunn fremstilles som en trussel for videre innsats.

Vi kan forsikre om at vi og en rekke andre fagmiljøer kommer til å fortsette dette arbeidet med uforminsket styrke!

For å kunne hjelpe enda flere er det behov for samarbeid. Dette er noe brukerorganisasjonen Norsk OCD og angstforening er svært opptatt av. En mulighet for å bidra er å melde sin interesse og engasjere seg i dette viktige arbeidet.