Medieforsker bekymret: – Håper Tyskland klarer å kvitte seg med AfD-spøkelset

3 hours ago 3

Kortversjonen

CDU/CSU-leder Friedrich Merz erklærte valgseier med 29 prosent av stemmene søndag kveld.
Ytre høyre-partiet AfD doblet sine stemmer siden 2021 til nær 20 prosent.
Medieforsker Steffen Krüger er lettet, men fortsatt urolig for AfDs innflytelse.
AfD-leder Alice Weidel mener partiet nå er «mainstream».

CDU/CSU-leder Friedrich Merz erklærte søndag kveld valgseier etter at valgdagsmålingene viste det kristen-konservative partiet kan stikke av med 29 prosent av stemmene.

Dette viser valgdagsmålingen

CDU/CSU: 29 prosent
AfD (Alternativ for Tyskland): 19,5 prosent
SPD (Sosialdemokratene): 16 prosent
De Grønne: 13,5 prosent
Die Linke: 8,5 prosent
FDP: 4,9 prosent
BSW: 4,7 prosent

Likevel er det ytre høyre-partiet AfDs dobling av stemmer siden 2021 som er på manges lepper.

Alternativ for Tyskland-leder Alice Weidel kunne juble over at de ligger an til rundt 20 prosent av stemmene.

Under valgvaken tidligere søndag kveld erklærte hun at partiet nå er blitt «mainstream».

Medieforsker ved Universitet i Oslo og tysk statsborger Steffen Krüger var «kjempestresset og redd for resultatet» da VG snakket med ham lørdag. Nå er han hakket mindre stresset, men fortsatt urolig for at AfD kan få innflytelse i hjemlandet.

– Litt under 20 prosent er veldig sterkt. Det er veldig mange tyskere som er veldig misfornøyd med regjeringen, så jeg er ikke forbauset. Det som bekymrer meg er at så mange er villig til å stemme AfD for å uttrykke misnøye.

– Men det har ikke blitt så ille som jeg fryktet. Jeg tenkte hvis de kom over 25 prosent, hadde det vippet over.

Krüger, som er registrert for å stemme i hovedstaden Berlin, sier at Tyskland alltid har gjort det veldig bra økonomisk, men de siste årene har landets bilindustri slitt. Dessuten har høye energikostnader, coronapandemien og Russlands krigføring i Ukraina påvirket landets økonomi sterkt.

En toll- og handelskrig med USA er også med på å legge lokk på optimismen.

– Jeg håper den nye regjeringen klarer å omstille seg tidsnok og får økonomien til å gå igjen. Og at Tyskland klarer å kvitte seg med AfD-spøkelset.

Fem personer bærer hodeutklipp som viser USAs president Donald Trump, USAs visepresident JD Vance, Elon Musk, Russlands president Vladimir Putin og medlederen for Alternativ For Tyskland (AfD) Alice Weidel, som holder plakater under en protest ved Brandenburger Tor i Berlin, Tyskland.

– Men valgkampen har i stor grad handlet om migrasjonsspørsmål. «Hva skal vi gjøre med asylsøkerne og særlig med de søkerne som ikke får oppholdstillatelse?» Det har vært ensrettet de siste to måndene opp mot valget, og ført til at CDU også har kastet seg på.

Medieforskeren opplever at Merz’ parti hermer etter Donald Trumps retorikk, og etterligner AfD i håp om å komme i posisjon.

– Men det blir nok en koallisjon mellom CDU/CSU, De Grønne og SPD. Ikke med AfD. Det vil til syvende sist bli et samarbeid med «the usual suspects», som må forholde seg til EU-lovene, sier Krüger.

Tror ikke AfD kommer i regjering

Det første som skal skje videre er at den fremtidige kansleren må finne ut hvem han vil samarbeide med i Forbundsdagen.

Astrid Dypvik er utdannet historiker. Hun tror det står mellom to partier.

– Tyskland har en sterk tradisjon for flertallsgjering, så Merz må finne hvem han skal samarbeide med, sier hun.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Skrevet en rekke bøker om Tyskland. Rådgiver i tankesmien Agenda.

Med SPD kan det ende med sterke uenigheter om den økonomiske politikken, da Merz er for et mer fleksibelt arbeidsliv, skattelette og mindre byråkrati for næringslivet, ifølge Dypvik. Det kan bli vanskelig for SPD som er fagforeningsnær.

– Med De Grønne har partiene en del til felles. For eksempel støtte til Ukraina. Men det er likevel sterk motstand i CDU, da CSU-fløyens leder anser De Grønne som partiets hovedfiende.

– Det viktigste for Merz er at han får samarbeid med ett parti. Forrige regjering gikk av nettopp på grunn av for mange interne motsetninger og uenigheter. De ulike partiene ville alle tilfredstille forskjellige velgere.

– Er AfD helt uaktuelt?

– Det er et for stort tabu på grunn av partiets strenge innvandringspolitikk, så den sitter langt inne. AfD og resten av partiene er for uenige om veldig viktig politiske saker, som EU og støtten til Ukraina. Saker der Tyskland er tungt investert og har vært over tid.

Helt siden AfD ble et innvandringskritisk parti har de andre politiske partiene blitt enige om en såkalt «brannmur», som skal forhindre at AfD kommer til regjeringsmakt, mener Dypvik. Det innebærer også at konkurrentene heller ikke ønsker å stemme med dem i noen saker.

– Det skyldes rett og slett at AfD har for mange høyreekstreme elementer og benytter seg av ytre høyre-retorikk. De er moralsk støtende, og skaper enorm polarisering.

– Men nå har jo AfD fått nesten 20 prosent av stemmene. De er jo faktisk på vei til å bli «mainstream»?

– Det har Weidel jo rett i. De har jo doblet stemmetallene siden sist, og er i en helt annen posisjon enn før. Det er jo en måte for henne å male at de er folkets stemme, men de er ikke hovedstrømmen i det tyske samfunnet.

Tips meg

Journalist og fotograf

Jeg er opptatt av saker som engasjerer unge. Skriver mest om flerkulturell identitet, samfunn, popkultur og trender. Du når meg på e-post. Tips meg gjerne.

Read Entire Article