ME-syk vant – nå må folkevalgte og staten rydde opp

DEBATT: Da jeg skrev at sykes rettssikkerhet er truet, visste vi ikke utfallet. Nå vet vi: Kolbjørn vant. Gulating lagmannsrett slo fast at avslaget på uføretrygd var ugyldig. Etter mange år med alvorlig sykdom, fikk han til slutt rett.

Vi trenger egne, tydelige retningslinjer for ME, som tar utgangspunkt i sykdommens realiteter og ikke i generelle forestillinger om utmattelse. Foto: Shutterstock

Det er en viktig seier, men det ligger også viktig systemkritikk her. For hva sier det om rettssikkerheten når en ung, alvorlig syk mann må helt til lagmannsretten for å få det han har krav på?

Retten var tydelig: Det finnes ikke mer relevant behandling som kan bedre arbeidsevnen hans. Likevel var nettopp manglende behandling Navs hovedbegrunnelse for å avslå.

Sykdommen blir ikke forstått

Dette er ikke bare én feil. Det er et mønster.

Personer med ME møter et system som ikke forstår sykdommen. De blir møtt med krav om behandling som ikke finnes, ikke er tilgjengelig, eller som kan gjøre dem sykere. De må bevise sin egen sykdom, igjen og igjen – ofte i strid med vurderingene til behandlende leger.

Så lenge dette får fortsette, er ikke sykes rettssikkerhet reell.

Samtidig er det nå en ny retningslinje for «langvarig utmattelse inkludert ME/CFS» på høring. Det er dypt problematisk.

Å slå sammen ME med «utmattelse» visker ut forskjellen mellom en alvorlig, kompleks sykdom uten kurativ behandling og mer generelle tilstander – hvor behovene ofte er motsatte. Det risikerer å legitimere nettopp den praksisen denne dommen korrigerer: at alle behandles likt, uavhengig av sykdommens alvorlighet og særpreg. Det kan vi ikke akseptere.

Kolbjørns sak viser hvorfor det er nødvendig å skille tydelig på ulike sykdommer:

Vi trenger egne, tydelige retningslinjer for ME, som tar utgangspunkt i sykdommens realiteter og ikke i generelle forestillinger om utmattelse.

En endring i Nav

Vi trenger et Nav som ikke stiller krav om behandling som ikke finnes eller ikke er mulig å gjennomføre.

Og vi trenger politikere som tar ansvar og sørger for at rettssikkerheten også gjelder for de sykeste.

For dette handler ikke bare om én dom. Det handler om hvilket system vi skal ha. Et system der syke mennesker må kjempe seg gjennom årevis med avslag for å bli trodd. Eller et system som faktisk fungerer.

Kolbjørn vant.
Nå må politikerne sørge for at andre slipper å gå den samme veien.