MDG vil gi deg cash: – Det må mye penger på bordet

1 day ago 1

MDG vil gi penger direkte til folk i stedet for å redusere bensin- og dieselpriser, sier Ingrid Liland.
Byfolk får 1700 kr per person i året, mens utbetalingen blir 3400 kr på bygda.
Dette vil koste staten cirka 3,5 milliarder kroner.
Nye budsjettforhandlinger med de rødgrønne partiene starter i mai.

– Senterpartiet og høyresiden skyver de fattige fremfor seg, men de fattige i Norge har ikke fått et øre av avgiftskuttet. Fordi de fattigste i Norge har ikke bil, sier Liland.

Snart skal hun møte de andre rødgrønne partiene til nye budsjettforhandlinger.

Partileder Arild Hermstad har allerede varslet at de starter på scratch etter at Senterpartiet brøt budsjettavtalen og svei av 6,7 milliarder på å gjøre bensin og diesel billigere.

Mye penger skal flyttes, varsler Liland – og hun har gulrøttene klare.

Inn i forhandlingene vil MDG kreve å beholde veibruksavgiften, og heller innføre en modell der pengene staten tjener inn deles ut igjen til befolkningen. Energikrisen, som følge av krigen i Midtøsten, har gitt økte inntekter til staten.

– Dette er milliarder i avgifter som staten i dag tar inn, som vi vil dele ut igjen til befolkningen, sier Liland.

1700 kroner i året

Liland gir et regneeksempel basert på kuttet i veibruksavgiften på 3,5 milliarder kroner.

Med MDGs modell ville disse pengene blitt hentet inn i statskassen gjennom bensinprisen, men så delt ut igjen til alle borgere i Norge. Folk i byene hadde fått 1700 kroner per person i året, mens på bygda ville utbetalingen vært det dobbelte per person på 3400 kroner i året.

– Det betyr at hvis du forurenser lite, som de aller fleste fattige gjør, så vil du sitte igjen i pluss. Mens hvis du forurenser mye, som i hovedsak de rike gjør, så må de betale for forurensingen sin.

– 1700 kr delt på tolv måneder. Det høres ikke særlig mye ut?

– Den summen er kun hvis vi bruker veibruksavgiften. Men det finnes jo flere miljøavgifter, ikke bare veibruksavgiften. Vi har CO₂-avgift og flere miljøavgifter som vi mener bør deles ut flatt til folk.

For Liland har større ambisjoner enn å bare få gjennomslag i budsjettforhandlingene, hun vil omstille norsk økonomi. Det å forurense skal koste og pengene staten får inn, skal komme folk flest til gode, hvis hun får bestemme.

– Folk som er avhengig av helt annet ting enn bil, de sliter også i dyr tid.

– Så her er det jo et stort rom for å øke miljøavgiftene, og at den økningen på forurensning faktisk kommer folk til gode, legger hun til.

– Hvordan vil dere hjelpe næringsdrivende som sliter med økte priser?

– Vi må ha en annen modell for næringslivet, men prinsippet må være akkurat det samme.

Liland viser til NOx-fondet, der bedrifter betaler avgifter på miljøskadelige gasser, og bruker pengene på omstilling.

– Det viktigste for transportnæringen i Norge er at man omstiller seg til nullutslippsteknologi. Hvis vi skal ha en transportnæring om 50 og 100 år så er vi avhengig av det. Det er en bjørnetjeneste å fjerne avgiftene, fordi det vil skade næringen på sikt.

Nye forhandlinger i mai

Når de fem rødgrønne partiene møtes til nye budsjettforhandlinger (RNB) i mai, blir kontantutbetaling trolig et av stridsspørsmålene.

Alle bortsett fra Sp har åpnet for at staten skal kunne betale ut kontanter, men hvordan modellen skal være, er det ikke enighet om.

SV har tidligere tatt til orde for en utbetalingsramme på 4 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1100 kroner per person. Rødt har åpnet for engangsutbetalinger til blant annet minstepensjonister, trygda og småbarnsforeldre.

Vanligvis flyttes det på rundt 3 milliarder kroner i disse forhandlingene. Sånn blir det ikke denne gangen, varsler Liland.

– Vi ser jo ikke på dette som noen ordinær RNB-forhandling. Vi skal ta ordentlige grep om kollektivreisende og klimaomstilling, så det må mye penger på bordet. Det er ingen tvil om det.

– Hvor mye snakker vi om da?

– Nei, altså en god målestokk er det Senterpartiet har svidd av. De har brukt nesten 7 milliarder kroner på å gjøre forurensning billigere. Det er kvalart at det da krever store penger å få dratt norsk økonomi i motsatt retning, der kollektivtransport blir billigere og vi får fart på klimaomstillingen.

Read Entire Article