MDG mener snauhogst er gammeldags. Nå krever de forbud

Det har nylig regnet, men nå skinner solstrålene gjennom trærne så det glitrer i mosen.

Gjermund Andersen, leder for skogutvalget i Naturvernforbundet, viser fram et område av Lillomarka som eies av Oslo kommune.

– Da er vi altså i Oslo kommunes skoger, hvor Naturvernforbundet har fått lov til å blinke ut et område på 32 mål, som begynner akkurat her vi står nå, sier Andersen.

Her har han holdt kurs for grunneiere som ønsker å lære mer om plukkhogst, en metode som innebærer at man merker ett og ett tre, både de som skal hugges og de som skal stå.

En mer møysommelig prosess enn flatehogst, som vil si å ta ut nesten alle trær innenfor et område.

Området minner fortsatt om en skog, med en god del gamle trær i forskjellige størrelser, selv om det har vært drevet hogst her.

Mer skånsomme metoder for hogst må bli den nye normalen, mener Une Bastholm fra MDG.

Vil ha midlertidig forbud

– Lukka hogstformer som plukkhogst, er en måte som gir balanse mellom det å ta ut trevirke til skognæringa, og samtidig ta vare på nok av skogen til at du kan holde vedlike artsmangfoldet, sier hun.

Bastholm er representant for Miljøpartiet De Grønne, og første nestleder i næringskomitéen på Stortinget. Hun foreslår nå et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog, inntil regjeringens kartlegging av skog som ikke har vært flatehogd er ferdig.

– Flatehogst er en litt gammeldags måte å drive skogsdrift på, som ødelegger naturlig skog. Flatehogst kan egne seg enkelte steder der en har en ren produksjonsskog, sier hun.

– Skaper uforutsigbarhet

– Vi er i utgangspunktet positive til å prøve å gjøre det best mulig for naturskogen. Det vi er negative til, er at dette skaper uforutsigbarhet for skogeierne.

Det sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, som organiserer omtrent 30 000 skogeiere i hele landet.

Evjen er kritisk til et forbud mot flatehogst i naturskog, basert på det han mener er en altfor vid tolkning.

– Utgangspunktet er et naturskogkart som er relativt dårlig egnet til forvaltning av skogen. Det er en definisjon som ikke har noe juridisk hold per i dag. Så det å ha et midlertidig forbud, det mener vi er lite målrettet.

Skognæringen kan gjøre gode vurderinger selv, mener Evjen, og sier en god del av arealene på regjeringens kart over naturskog, ikke er av spesielt høy biologisk verdi.

Han mener derfor det må prioriteres frivillig vern i de deler av kartet som har spesielt høye verdier, i stedet for å innføre et generelt forbud.

Men Une Bastholm mener et midlertidig forbud er nødvendig for å få en oversikt.

– Det er veldig lett å forstå at skognæringa ønsker å styre det her sjøl. Det vi ser i felt, er at også mye naturskog med høy verdi blir hogd. Det blir hogd mye mer naturskog nå fordi det er høye tømmerpriser. Og vi må unngå at den viktigste skogen for artsmangfold blir hogd før vi får vite hvilke verdier som er der, sier Bastholm.