Matministerens oppskrift: Mye mer korn mot krig og krise

5 hours ago 5

Finland «tar» Norge på kornet. Finnene har kornlagre i beredskap til ni måneder.

Bjølsen valsemølle, Oslo Oppdatert lørdag 28. juni kl. 18:28

Finland har kornlagre til ni måneder, mens Norge foreløpig sikter seg inn mot tre måneders beredskap.
Minister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) erkjenner at Norge må lære av Finland for å sikre matforsyning i krisetider.
Norge har bygget ned kornsiloer, mens Finland har beholdt dem etter den kalde krigen.
Sandtrøen understreker viktigheten av beredskap og at Norge bruker fruktbare jordbruksområder for kornproduksjon.

– Vi har mye å lære, vedgår matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Han fikk nærmest kornsjokk under sitt besøk til sin nordiske venn, Axel Hagelstam nylig.

Fakta fra Finland og deres sjef for analyse i forsyningsberedskapssentralenforsyningsberedskapssentralenFinland beholdt og videreutviklet beredskaps- og forsyningssikkerhetssystemet sitt etter at den kalde krigen tok slutt. Forsyningsberedskapssentralen (NESA) har ansvaret for et forsyningssikkerhetsfond finansiert gjennom avgifter. NESA bygger og forvalter beredskapslagre og organiserer sektorenes og de forskjellige industrienes forsyningssikkerhetsarbeid gjennom samarbeidsorganer («industripools»). (puh!) viste en lagerbeholdning med korn som får Norge til å se ut som en kornsinke.

Det vil ikke Sandtrøen og regjeringen ha på seg. De vil gi oss vårt daglige brød også i potensielle krig- og krisetider.

Bygg og havre

Fra finlandsbesøket sendte han en sms: «Hei, jeg er i Finland. Lærer om totalforsvaret her. Tror det kunne vært av interesse for VGs lesere.»

Med respekt å melde – ikke det beste medieinnsalget verden har sett. Men Sandtrøen, kjent for å sluke milevis av krevende terreng på ski, ga seg ikke.

I telefonen begynte han å snakke lidenskapelig om hvete, bygg, havre og rug. Kort sagt: korn.

– Finnene har kornlagre som vil vare i ni måneder. Hvor mye har vi?

– Nei, vi er nok i oppstartsfasen. Så har vi inngått de første kontraktene.

– Og det betyr?

– Vi har et mål om at vi i første omgang skal komme opp på tre måneders beredskap, svarer matministeren fra kornfylket Innlandet.

Les også: Sandtrøen møtte Mikkel rev foran Stortinget

– VG spør sikkert dumt nå, Sandtrøen, men hvor lang holdbarhet har korn?

– Det er et godt spørsmål, småsmisker Sandtrøen før han svarer:

– Holdbarheten er god. Det er en vare som egner seg til å lagre. Den er det vi kan kalle en lagringssterk vare, du får mye energi til befolkningen for et relativt lite volum, forklarer matministeren.

Silo-nedbygging

Det eldste kornet males og brukes først, og så fylles det på igjen med nytt korn.

82.500 tonn korn

Ved utgangen av 2024 var det 15.000 tonn matkorn på beredskapslager i Norge.
Innen 2029 skal det etableres et beredskapslager på 82.500 tonn mathvete. Det tilsvarer et forbruk til bakerier, industri og husholdninger på om lag tre måneder.
Kontrakter er inngått med fire aktører de neste årene: Norgesmøllene, Fiskå mølle, Strand Unikorn og Vestfoldmøllene.

(Kilde: Landbruksdirektoratet)

– Det er akkurat det som er poenget, at vi skal ha nok energi under en krise, slik at befolkningen får det daglige brødet, forsikrer mat- og landbruksministeren.

Mens Norge bygde ned sine tårnhøye kornsiloer, så beholdt finnene disse også etter den kalde krigen.

– Finland har jo holdt på med det her over tid, så de har jo lagerkapasitet og sånn sett så var det jo enklere for dem å kaste seg rundt når krisene nå inntraff. Mens vi har bygget ned kornsiloer tidligere som vi hadde under den kalde krigen, sammenligner ministeren.

Han har blant annet gjennom jordbruksavtalen vært opptatt av at de mest fruktbare jordbruksarealene skal brukes til å produsere mer korn som mat til folk.

Les også: Flere kokker på gang

Er du en prepper?aNei, jeg har nok ikke skaffet meg et eget beredskapslager for husstanden.bJa, her er det full beredskapspakke med vanndunker, hermetikk, ulltepper og soveposer på lager.cVurderer å bli det.

– Det er jo noen deler av Norge der det er mye gressproduksjon i dag,
der vi kan produsere blant annet bygg, sier Sandtrøen.

Han er ingen enorm «prepper» selv. Men vil gjerne være det for innbyggerne. Og der har ikke Norge vært noe forbilde hittil, i hvert fall ikke sammenlignet med finnene.

– Vår fordel er at vi har næringsmiddelbedrifter og meierier over hele landet, helt opp til Finnmark.

– Du er ikke redd for å skremme nordmenn med at den som ikke prepper – ikke er forberedt på fremtiden?

– Nei, mitt inntrykk er at folk er innforstått med at det er klokt å ha en beredskap også innen mat. Og at de synes det er bra at vi jobber med det. Dette er jo som en forsikringsordning: Vi får ikke alltid bruk for brannforsikringen vår på huset. Men vi tegner forsikring likevel.

Read Entire Article