Martin tvinges til å gå på kurs han mener han ikke trenger

– Dette syns jeg er veldig strengt. Jeg er ikke yrkessjåfør, sier Martin Mathiesen.

Han er energimontør i nettselskapet Vevig.

Mathisen har ennå ikke tatt kurset, og må sitte på passasjerplass når han er på jobb.

Selv om han har førerkort for lastebil.

Og selv om han bare skal frakte utstyr for å drive vedlikehold.

Grunnen er at alle energimontører blir pålagt å ta et kurs på 140 timer for yrkessjåfører

Firkantet praktisering av loven, mener EL og IT-forbundet og Fornybar Norge.

• På 10 år har 177 dødd i MC-ulykker på norske veier. Én aldersgruppe skiller seg ut.

– Unyttig kurs

Kollega Ola Øybrekken har tatt kurset.

– Var det et nyttig kurs?

– Nei. På ingen måte. Det er nok mer tilrettelagt for dem som er lastebilsjåfører av yrke, enn det formålet vi har.

– Hva lærte dere?

– Det handlet mye om kosthold og økonomisk kjøring.

Strid om tolkning av regelverk

Bakgrunnen for striden er yrkessjåfør-forskriften.

Partene er uenige om hvordan reglene skal tolkes, og hvilke yrker og transportoppdrag som krever yrkessjåførkurs.

Øyvind Lund i Statens vegvesen sier at alle som skal kjøre tunge kjøretøy, i utgangspunktet må ha kompetanse som yrkessjåfører.

– Dette er et EU-direktiv. Regelverket er der fordi vi trenger kompetente og skolerte sjåfører, sier Lund.

Han mener det viktigste er trafikksikkerhet.

– Men hvorfor trenger en energimontør å lære om kosthold og økonomisk kjøring på lange strekninger?

– Det er leit hvis noen opplever dette kurset som unyttig. De tilbakemeldingene vi får i hovedsak er at sjåførerer er fornøyde og opplever at det er nyttig.

• Fra arbeidsledig til sertifikat til 200.000 kroner og fast jobb via Nav

– De er ikke yrkessjåfører

Per Oluf Solbraa sier det er helt uforståelig at deres montører må ta dette kurset. Han er konsernsjef i Gudbrandsdal Energi.

– De er energimontører, og de har førerkort for å kjøre lastebil, sier han.

Han mener Vegvesenet tolker forskriften for strengt, og at nettselskaper som Vevig kommer inn under en unntaksbestemmelse.

– Utgiftene veltes over på kundene

Ifølge konsernsjefen utgjør kursingen årlige ekstrautgifter på rundt 310.000 kroner.

– Dette er kurskostnader, overnatting og tapt arbeidstid. I tillegg kommer produktivitetstap fordi montørene er borte en periode.

I tillegg må alle på et 35 timers oppfriskningskurs hvert femte år.

Dette er utgifter som til syvende og sist veltes over på kundene, sier han.

Solbraa mener også at dette er «dårlig sak» i det grønne skiftet vi står i. Han sier det er viktig å bruke alle tilgjengelige ressurser på å ha et godt linjenett.

Departementet vil vurdere tolkningen

De to forbundene er nå lei av hele saken, og har sendt et brev til Samferdselsdepartementet.

I brevet ber de om at vegvesenet blir instruert til å tolke regelverket annerledes.

– Vi er i dialog med Statens vegvesen om tolkningen av den aktuelle bestemmelsen, sier seniorrådgiver Kristin Bentdal Larsen i departementet.