Marte (33) mistet faren i flystyrt: – Unner ingen dette

2 days ago 17

Kortversjonen

Marte Astad (33) mistet faren i en mikroflystyrt ved Oppdal flyplass i 2010.
Nå har lokalsamfunnet opplevd en ny mikroflyulykke som tok livet av to lokale menn.
Marte har tenkt mye på de berørte.
Hun har funnet trøst i å snakke om sin egen sorg og har en tatovering til minne om faren sin.

Marte Astad (33) har tenkt mye på de berørte og etterlatte de siste dagene.

– Jeg har felt mine tårer på deres vegne. Jeg føler med dem, jeg unner ingen dette, sier hun til VG.

Mandag styrtet et mikrofly på E6 i Oppdal, like ved flyplassen. To lokale menn i 50-årene mistet livet.

Om under en uke er det 14 år siden Marte mistet faren sin. Lørdag 10. juli 2010 omkom Øyvind Astad i en dødsulykke. Han døde momentant, og ble bare 49 år gammel.

Datteren, som på denne tiden var 19 år, er på jobb når mikroflyet hans styrter like ved rullebanen på Oppdal flyplass.

– Plutselig kommer stefaren min og legger hendene på skuldrene mine og sier «Pappa ramla ned i flyet», sier Marte til VG i dag.

Hun skjønner ingenting.

– Hvem sin pappa, tenkte jeg. Hva snakker du om? Men så husker jeg jo at det er min pappa som er pilot.

De siste 14 årene har det skjedd ni fatale ulykker med norskregistrerte mikrofly, viser tall fra Luftfartstilsynet.

15 personer har mistet livet i disse ni ulykkene. En av dem er faren til Marte.

Savnet etter pappa er der alltid.

– Det er jo én hendelse i livet, men så er det alt som følger etter. Jeg har en sønn som aldri får møte morfaren sin. Hvorfor kan du ikke bare være her? Jeg har så mye å vise deg.

Marte har tatt flere tatoveringer for å hedre faren. På den venstre armen har hun tatovert mikroflyet hans. Ved siden av står det «Sees i himmelen».

– Jeg føler at han er med meg overalt, jeg føler meg trygg.

Faren blir beskrevet som en erfaren mikroflypilot og var aktiv i Oppdals flymiljø lenge. Det var hobbyen hans i 13 år, forteller Marte.

– Jeg har vært mye i luften med han. Han gikk gjennom sikkerhetssjekken hver eneste gang. Han var en veldig ordentlig type, det var ikke noe tull.

En 23 år gammel mann omkom også i styrten. Fire fra mannens utdrikningslaget ble vitne til ulykken.

Les også: Mikrofly-ulykken: – ⁠ Kan ta lang tid å få svar

Terapi

For Marte har det vært viktig å prate om det som har skjedd – det har vært en terapi.

– Det er godt å snakke om det. Folk har lov til å spørre, tenker jeg. På mindre plasser kan det fort bli rykter, ting spres, sier hun.

– Vi bor jo i en liten bygd der alle kjenner alle. Folk prater og er nysgjerrige, men man må bare ta tiden til hjelp.

Noen ganger har det vært vanskelig å sette ord på følelsene.

– Man kan tenke at «jeg må snakke med noen». Men hvor skal man begynne? Hva har du å fortelle? Jo, pappa er død.

Marte har gått til psykolog for depresjon, forteller hun.

– Jeg har hatt mye bekymring for ulike ting som kan skje i livet.

Det er ingen fasit på sorg, mener Marte. For henne var familie og venner hennes største støttespillere.

– Mange ganger kan man jo ta det litt for gitt, men det er i sånne sammenhenger du lærer hvem du har, og det er veldig godt. Ingen må bli sittende for seg selv.

Marte sin nærmeste familie er informert om denne artikkelen.

– Tiden til hjelp

Da hun fikk dødsbudskapet i juli 2010, innså hun ikke at faren var borte. Etter hvert gikk det opp for henne.

– Jeg ville ringe ham og fortelle hva som hadde skjedd, selv om det hadde skjedd med ham. Det tok flere dager før jeg klarte å tenke at jeg ikke skulle få se han mer. Han var borte, forteller Marte.

Øyvind er gravlagt på Oppdal kirke. I begravelsen sang hun «Heaven» av Bryan Adams. Først flere år senere klarte Marte å gå på graven.

– Han var ikke der, han var sammen med meg. Nå kjenner jeg at det er godt å gå hit.

Fjellene som omkranser kirkegården, pleide hun og faren å sveve over. Nå presser solen seg gjennom skyene.

Marte beskriver faren som snill, god og hjelpsom – han fikset og ordnet.

– Pappa så aldri på ting som et problem. Alt var løsbart.

33-åringen tenker på ham hver dag.

– Man sier jo at tid leger alle sår, og det gjør det jo. Men jeg sier at såret gror ikke helt.

Havarikommisjonen konkluderte med at en feilvurdering var årsaken til ulykken i 2010, og at vindforholdene på stedet, og at flyet mistet fart etter bratt oppstigning, var medvirkende årsak.

Til tross for ulykkestallene og tapet av faren, er ikke Marte redd for å fly.

– Pappa gjorde det han elsket mest i verden da han døde. Alle tror jeg har fått flyskrekk, men det å fly er det beste i hele verden. Jeg er i mitt ess, forteller hun.

I mars døde farfaren hennes. Han bodde i Kristiansund, der Marte vokste opp frem til hun var to år gammel.

– Det var veldig tøft å miste farfar, men samtidig godt å tenke at nå er han med pappa. Nå er de sammen.

Read Entire Article