– Mange føler seg oversett

1 month ago 31

Voldelige demonstrasjoner har preget i Storbritannia de siste drøye to ukene.

Mandag forrige uke ble tre små jenter drept da de deltok på et Taylor Swift-dansekurs for barn i den engelske byen Southport.

På nett florerte rykter om at den antatte gjerningsmannen var asylsøker og muslim. Begge påstandene ble avvist politiet.

Dette har fått flere høyreekstreme grupperinger ut i gatene. Byer som har måttet lide av rasende demonstranter er blant annet London, Sunderland og Manchester.

Demonstrantene har åpenbart vært misfornøyde. Det er det flere årsaker til, ifølge Storbritannia-ekspertene.

Føler seg oversett

Førstelektor i engelsk ved Universitet i Agder, Erik Mustad, trekker frem marginalisering i Storbritannia som et sentralt tema.

– Mange i distriktene føler seg oversett, og at de ikke får den velferden de har rett på. Arbeidsledigheten er høy. Det står dårlig til på flere områder, forteller Mustad.

Bolig- og levekostnadskrisen var blant de viktigste temaene når britene gikk til valgurnene i juli. Leieprisene har steget med 22 prosent i Storbritannia de siste fem årene. Stadig flere sliter med å finne et sted å bo.

– Boligsituasjonen er kritisk. Flere i distriktene har ikke et tilstrekkelig boligtilbud, noe som skaper misnøye. De sliter også økonomisk. Alt henger sammen. Situasjonen går utover de som allerede har lite fra før, sier Mustad.

Han legger til at det britiske valgsystemet gjør at mange føler liten tilknytning.

I valget i juli stemte kun omtrent 60 % av alle stemmeberettigede. Det er ikke gode tall, forteller førstelektoren.

– Mange i arbeiderklassen føler valgsystemet er rigget mot dem. De mener for eksempel at de ikke er tilstrekkelig representert i Underhuset. Det gjør at de også heller ikke gidder å stemme ved valg.

Så kommer drapet på tre små jenter i Southport helt på tampen av juli. Misnøyen eskalerer. Dette kan høyreekstreme grupperinger utnytte, forteller Mustad.

– De opplever ingen innflytelse. Resultatet er at tusenvis av hvite, unge menn samles i større byer, hvor de utfører disse demonstrasjonene.

– Ulmer under overflaten

En rekke av demonstrasjonene i Storbritannia de siste ukene er arrangert av høyreekstreme grupperinger. Disse har eksistert i flere tiår, påpeker Mustad.

– Og når hendelsen med barnedrapene kommer, spiller det ingen rolle om ryktene tilknyttet hans identitet stemmer eller ikke. Unge, hvite menn slenger seg på bølgen fordi det er spennende, sier han.

Demonstrasjoner av denne typen har man sett tidligere, forteller Mustad. I 2011 demonstrerte britene da irsk-afrikaneren Mark Durgan ble skutt og drept av politiet. I 2001 sto høye drivstoffpriser bak store opptøyer i Londons gater.

– De kommer snart til å forsvinne, før de senere kommer tilbake. Det kan skje i morgen, eller om ett år, forteller Mustad, og legger til:

– Også er det noen innpiskere bak som fyrer opp stemningen. Deretter tyr folk til gatene. Det er mye som ulmer under overflaten.

Kunne sendt feil signaler

Dagen etter Southport-drapene samlet flere tusen mennesker seg utenfor statsminister Sir Keir Starmers Downing Street-kontor i London sentrum. Mer enn 100 arrestasjoner ble foretatt i sammenstøt med politiet.

Siden den gang har det vært opptøyer flere enn 29 steder over hele Storbritannia – helt fra Sunderland i nordøst til Manchester i nordvest, til Plymouth i sørvest og Belfast i Nord-Irland.

Flere har stilt spørsmål rundt hvorfor demonstrantene har fått lov til å herje gatene.

– Hvorvidt de har vært trege med å rekruttere ytterligere politi til plassene hvor det er avholdt demonstrasjoner vil bli evaluert i ettertid. Av og til hender det at politi og myndigheter tas på hælen, sier han.

Mustad forteller at britiske myndigheter driver overvåkning av grupperingenes lederskikkelser daglig. Over 1300 politifolk er klare for nye opptøyer de neste dagene.

– Det var i en periode også snakk om å sette inn hæren, noe jeg er glad de ikke gjorde. Det ville sendt feil signaler.

Mustad tror demonstrasjonene kom bardust på for britiske myndigheter. Han mener det ikke ville vært et fritt samfunn dersom man skulle helgardert seg mot slike potensielle hendelser.

– Det er utfordrende å overvåke alle hele tiden. Vi får se hva konklusjonen på rapporten blir.

Hårfin balansegang

I juli vant Sir Keir Starmer og Labour-partiet valget i Storbritannia. Etter 14 år med konservative regjeringer kom det – for mange – et etterlengtet skifte.

Førstelektoren tror opptøyene hadde kommet uansett – uavhengig av hvem som satt med makten.

– Hva skal man gjøre? Noen vil alltid være misfornøyde, og dette er en form for ytringsfrihet. Det vil være bortimot umulig å stoppe disse gruppene å ytre seg, forteller Mustad.

– Så kommer det til når ytringene kommer ut av kontroll, og lovbrudd er resultatet. Hvor hardt skal man slå ned på det? Hva er innafor å si, og hva er ikke?

Dette er en hårfin balansegang, sier Mustad.

Sosiale mediebedrifter har fått kritikk for å ikke ha satt inn tiltak for å hindre ryktespredningen om den antatte gjerningsmannens identitet og etnisitet, samt oppfordring til vold mot andre minoritetsgrupper.

Blant de som bidro til førstnevnte, var den britiske høyrepolitikeren Nigel Farage. Kort tid etter knivdrapet forrige mandag, gikk den tidligere Brexit-generalen ut i sosiale medier og spekulerte i den angivelige gjerningsmannens bakgrunn.

– Det er alvorlig. Han er intelligent nok til å forstå at han er med på å piske opp stemningen, forteller Mustad.

Farage er en luring, hvor han på den ene siden mobiliserer sine støttespillere, men samtidig bryter loven. Den måten å drive politikk på er usmakelig, konstaterer han.

– Finner seg ikke i det

Atle Libæk Wold, professor i britiske studier ved Universitetet i Oslo, tror også demonstrasjonene kom overraskende på Storbritannia. Han trekker frem to hovedårsaker til hvorfor.

– Det er ikke tradisjon for jevnlige gateopptøyer i Storbritannia. Når det skjer i Frankrike, derimot, regnes det som normalt. Når det da først skjer i Storbritannia er motreaksjonene store, og det mobiliseres en dugnadsånd. Det ser vi for eksempel med bildene av folk som rydder opp i gatene. Mange finner seg ikke i det.

Den andre årsaken er at English Defence League, den høyreekstreme protestbevegelsen som står bak en rekke av demonstrasjonene, sjeldent trekker ut i gatene for å demonstrere, forteller Wold.

– Det var det heller ingen som forventet denne gangen. Hvordan kunne demonstrasjonene bli så omfattende? Hadde det ikke vært for English Defence League hadde opptøyene trolig aldri blitt så store, sier han.

Plasseres på hoteller og har det godt

I likhet med Mustad mener Wold at de dårlige tidene for den britiske arbeiderklassen fungerer som grobunn for nasjonal uro.

Innvandrere får mye av skylden, forteller han.

– I de gamle industriområdene i Midt-England, hvor de sosiale problemene er store, prøver man å plassere skylden for problemene et eller annet sted. Politikere og innvandrere blir vanlige mål.

– Mange ser med misnøye på at migranter og innvandrere plasseres på hotell i storbyene, og det spinnes fortellinger om at de har det veldig bra og får mye hjelp av staten, forteller Wold.

Innvandring har økt til Storbritannia etter at de meldte seg ut av EU i 2020.

– Mange hevder at disse kaprer jobbene som burde vært forbeholdt britene, og selv om dette i liten grad kan sies å stemme, vet høyreekstreme å nøre opp under slike oppfatninger, sier professoren.

Vokser på motstand

Wold belyser også at det negative fokuset på Storbritannia og britisk historie som preger venstresiden i politikken, kan være en av de bakenforliggende årsakene til demonstrasjonene.

– På venstresiden er man veldig opptatt av å ta avstand fra alt det negative historisk sett, som imperialisme og slavehandel, og bare i liten grad kunne si noe positivt om landet, forteller Wold.

I motsetning til i USA hvor både republikanere og demokrater legger stor vekt på å være patriotiske amerikanere, er det mange på venstresiden i Storbritannia som knapt vil vedgå at landet har bidratt med noe positivt verken historisk eller i nåtid, mener professoren.

– Det kan se ut som en del av de som deltar i opptøyene har et behov for å vise at de er stolte av å være engelske, og britiske.

Påpeker nødvendig tiltak

I kjølvannet av Southport-drapene forrige mandag virker de største opptøyene å ha roet seg. De 30 planlagte demonstrasjonene ble ikke like voldsomme som mange hadde fryktet.

Likevel kan man aldri være trygg på når lignende demonstrasjoner vil blusse opp igjen, påpeker Mustad.

– De største demonstrasjonene gjennom tidene i Storbritannia har vært knyttet til enkelthendelser. Derfor kan det skje i morgen, eller først om ti år igjen.

Wold forteller at det er godt kjent at ytre høyre vokser på motstand. Samtidig må regjeringen slå ned på opptøyene.

– Jeg tror det likevel er lurt å ikke være for hardhendt. Det kan fort nøre opp under den offermentaliteten som preger ytre høyre, sier han.

Etterspillene vil trolig pågå i en drøy uke til, tror Mustad. Deretter vil de dø ut.

Nylig har nærmere 6000 ekstra fengselsplasser blitt stilt til rådighet etter drøye to ukers demonstrasjoner.

– Fremover vil rettsforfølgelser være viktig, fordi de vil virke avskrekkende. Fengsling vil være landets viktige medisin, avslutter Mustad.

Read Entire Article