Mange er skuffet nå, men å droppe rentekutt er bra for de som sliter mest

Alt lå til rette for et rentekutt i mars.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache hadde vært uvanlig tydelig senest i januar, og mange tolket signalene fra Norges Bank som en nesten-garanti. Markedet trodde på det. Mediene trodde på det. Mange håpet på det.

Derfor traff dagens beskjed som en kald dusj: Det blir ikke noe rentekutt – verken nå, eller med det første.

– Prisveksten har tiltatt og vært klart høyere enn ventet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sa sentralbanksjefen på dagens pressekonferanse.

Ingen lovnad

Beslutningen kommer ikke som et sjokk. Det var tross alt veldig få grunner igjen til å starte rentekuttene nå. Det eneste argumentet som strengt tatt var igjen på listen, var oppfatningen om at Norges Bank hadde lovet oss et rentekutt nå.

Den oppfatningen er i beste fall upresis.

For selv om Bache har vært sjeldent tydelig de siste par månedene, har hun på ingen måte gitt en garanti. Hennes formulering har vært:

«Går det slik vi nå ser for oss, setter vi renten ned i mars»

– At vi nå mener at det er riktig å holde renten uendret, skyldes at økonomien ikke har utviklet seg slik vi ventet, sa hun i dag.

Hun peker blant annet på høy lønnsvekst flere år på rad, og klart høyere prisvekst. Særlig prisene på mat, men også andre varer og tjenester. Noe av oppgangen er forbigående, men ikke hele.

Mange får bedre råd

De fleste nordmenn vil få bedre råd i år – med en anslått lønnsvekst på 4,5 prosent – men det gjelder ikke det alle. Mange med lav inntekt har sett prisene på helt nødvendige varer skyte i været. Enkelte billigprodukter har økt med over 60 prosent på bare et par år.

For denne gruppen, som ofte ikke har boliglån, men som bruker en stor del av inntekten på mat, strøm, husleie og transport, er det ikke rentekutt, men lavere prisvekst som hjelper mest.

Ikke kutt før sommeren

Det første rentekuttet er derfor omtrent et halvt år unna, om vi skal tro den nye prognosen til Norges Bank. Den nye rentebanen legger opp til ett kutt i september, og ett kutt i desember. Året etter, i 2026, kommer det sannsynligvis to rentekutt til.

Det kommer til å hjelpe på situasjonen for de med store boliglån, men noe fest blir det ikke akkurat. Heller ikke enda lenger ned i veien:

– Vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til det nivået vi har vært vant til det siste tiåret, sa hun. Et budskap hun har gjentatt flere ganger.

Luftige løfter

Mange nordmenn er skuffet nå. Også regjeringen har flere ganger vært på banen og kommet med klare indikasjoner på at renten snart skal ned, selv om dette er noe de ikke har direkte kontroll over.

Slike luftige løfter er farlige å gi, og gir opposisjonen gode muligheter for å score politiske poeng:

«Statsminister Støre har i flere år sagt at rentekuttet snart skulle komme, sist i nyttårstalen i januar. Jeg skjønner godt at mange er skuffet i dag», Høyres nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru i en pressemelding rett etter rentemøtet.

Også sentralbanksjefen fikk mange spørsmål om oppfatningen av et løfte om et kommende rentekutt, og Norges Banks troverdighet:

– Vi kan ikke gi noe løfte om rentekutt. Løftet vi har gitt er å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent, samtidig som at flest mulig er i jobb (...). Troverdigheten vår er avhengige av at vi når målene våre, sa hun.

Stor fallhøyde

Formelt sett har hun selvsagt rett. Men tillit og troverdighet kan bygges ned selv om det skyldes forhold som er utenfor din kontroll.

Forventninger er ikke det samme som løfter. Det vet sentralbanksjefen. Men det vet også markedet, mediene og politikerne – som alle har et ansvar for hvordan ordene fra Norges Bank tolkes og brukes.

At renten ikke kuttes nå, er trolig riktig faglig sett. Men når språket blir tydeligere, blir også fallhøyden høyere. Troverdighet kan svekkes, selv uten formelle løftebrudd.

Neste gang Norges Bank antyder et rentekutt, kommer nok mange til å høre det litt annerledes.