3 hours ago
3
Et viktig parlamentarisk prinsipp er at det skal være flertall bak lovene og statsbudsjettet som Stortinget vedtar.
KRITISK: «Forslaget har uansett en kostnad. Den belastes tilliten i samfunnet, mellom folk og folkevalgt, og mellom folkevalgt og regjering», skriver Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad om Høyre og Arbeiderpartiets ønsker om å endre Stortingets budsjettregler. Foto: Eivind Griffith Brænde / VGVG forklarer
Debatten om ny budsjettmodell i Stortinget
- Hva er forslaget?
Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å utrede en ny prosess der Stortinget til slutt stemmer over de to budsjettforslagene som får flest stemmer – typisk forslagene fra regjeringen og Høyre, altså de største partiene på Stortinget. - Målet med forslaget:
Hindre at småpartier driver opp kostnadene i forhandlinger. De større partiene mener det vil sikre mer helhetlige og ansvarlige budsjetter. - Kritikken fra småpartiene:
De mener forslaget bryter med norsk parlamentarisk tradisjon og åpner for at et mindretall kan få vedtatt budsjettet uten bred støtte i Stortinget. - Fare for ustabilitet:
Motstanderne frykter flere omkamper i løpet av budsjettåret og svekket forpliktelse til vedtakene hvis det ikke finnes et klart flertall bak. - Demokratisk prinsipp i spill:
Kritikerne mener forslaget undergraver velgernes vilje og mangfoldet i Stortinget, og kaller det maktarroganse fra Ap og Høyre.
KRONIKK: MARIT ARNSTADSenterpartiets parlamentariske leder
Arbeiderpartiet og Høyre arbeider nå for å endre dette, og åpne for at et mindretall i Stortinget kan vedta statsbudsjett.
Det bør bekymre alle landets velgere, uavhengig av partifarge.
Det burde også bekymre VGs kommentator Hanne Skartveit som synes å leve i en forestilling om at Arbeiderpartiet og Høyre fortsatt har over 70 prosent av velgerne bak seg.
Men, det var i 1985.
Ved forrige valg hadde disse to partiene 47 prosent av velgerne bak seg.
Vi har ikke et topartisystem her i landet.
Med dagens budsjettregler må en regjering gå til Stortinget med et budsjettforslag og søke støtte fra Stortingets flertall.
For mindretallsregjeringer betyr dette å innlede forhandlinger med andre partier, der også deres velgere kan oppnå gjennomslag for sine prioriteringer.
SVARER SKARTVEIT: «De små partiene får ofte presset gjennom store utgiftsøkninger til saker det egentlig ikke er flertall for», skrev redaktør og kommentator i VG, Hanne Skartveit. Hun skriver at det reviderte budsjettet opprinnelig skulle være justeringer, ikke nye store satsinger – men at det har blitt brukt til å presse inn kostbare enkeltsaker. Foto: Janne Møller-Hansen / VGAp og Høyre mener derimot at å måtte søke flertall på Stortinget for sine statsbudsjetter nå har blitt en brysom oppgave.
Derfor ønsker de nå å utrede å fjerne behovet for flertall i den folkevalgte nasjonalforsamlingen.
Forslaget de vil utrede er at dersom det ikke oppnås et flertall om et forslag til nytt statsbudsjett, skal Stortinget gå til avstemming over kun de to budsjettforslagene som har fått flest stemmer.
I dagens storting ville dette vært Ap-regjeringens forslag og Høyres alternative forslag.
De andre partiene, som i dag representerer et flertall av norske velgere, blir da tvunget til å støtte et av forslagene.
Altså kan det vedtas et statsbudsjett disse partiene verken har påvirket eller støtter.
Dette er stikk i strid med norske parlamentarisk tradisjon, og det viser særegen arroganse overfor flertallet av norske velgere.
Ap og Høyre sier selv de gjør dette for å spare penger.
De mener at å inngå kompromisser fordyrer politikken ved at også andre partiers prioriteringer, andre velgeres syn, må få plass på statsbudsjettet.
Det enkleste og billigste er å slippe å forholde seg til forhandlinger og kompromiss.
Resultatet blir trolig det stikk motsatte.
Uten flertall bak statsbudsjettet får ikke regjeringen et forlik med et stortingsflertall.
Et flertall kommer dermed ikke til å føle seg forpliktet på det vedtatte budsjettet. Det kommer til å bety stadig nye omkamper gjennom budsjettåret, uten en helhetlig vurdering av offentlige utgifter og påvirkningen på økonomien.
Forslaget har uansett en kostnad.
Den belastes tilliten i samfunnet, mellom folk og folkevalgt, og mellom folkevalgt og regjering.
Verken Ap eller Høyre like sterke på Stortinget som de tidligere har vært.
Velgerne har i økende grad funnet nye partier som de mener representerer deres interesser og standpunkter bedre enn de tradisjonelt to største partiene.
At dette reflekteres i beslutninger i Stortinget er ikke annet å vente.
Dette er en styrke ved det norske demokratiet, der en større bredde av de ulike politiske syn i befolkningen finner sin representasjon på Stortinget.
Det er velgerne som vil det slik. De skal respekteres.
English (US)