Må låne penger til forsvar: - Ikke råd å la være

Skatteøkninger? Velferdskutt? De fleste landene i Europa må ut og låne enorme beløp for å oppfylle det felles forsvarsløftet som Nato-lederne ble enige om i Haag torsdag.

Foto: Heiko Junge / NTB

• 

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra Brussel Oppdatert torsdag 26. juni kl. 16:49

Dagen etter at Natos toppledere møttes i Haag, sitter EU-toppene sammen i Brussel for å diskutere hvordan de skal følge opp Natos ferske enighet om å mer enn doble sine forsvarsutgifter.

I en uttalelse sier EU-toppmøtet at Russlands agressive krig mot Ukraina og konsekvensene av krigen for Europas sikkerhet er en «eksistensiell utfordring for den europeiske unionen». Og at det derfor er nødvendig å øke forsvarsbudsjettene betydelig.

Et viktig tema er hvordan EU-landene skal klare å møte de nye forpliktelsene. Ingen av dem har penger på bok, slik Norge har i oljefondet.

Her må det lånes penger:

– EU og medlemslandene må nå brette opp ermene og finne måter å finansiere en voldsom satsing på forsvar de neste 10 årene, sier Kate Hansen Bundt til VG.

Hun er generalsekretær i Atlanterhavskomiteen og fulgte Nato-toppmøtet i Haag tirsdag og onsdag.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson på EU-toppmøtet i Brussel torsdag, sammen med Estlands Kristen Michal og Finlands Petteri Orpo til venstre, og Tysklands Friedrich Merz til høyre. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

Mer enn dobling

Nato-landene er enge om å øke sine forsvarsutgifter til fem prosent av BNP innen 2035. Forsvarsbudsjettene skal opp til minst 3,5 prosent, resten skal brukes til å understøtte nasjonalt forsvar, som veibygging og sivil beskyttelse.

For mange europeiske land er det mer enn en dobling av forsvarsbudsjettet.

Regningen kommer til å bli stor. Men de europeiske topplederne mener at de ikke har noe valg.

Ikke råd å la være

– Vi må se mer handling og mindre prat, sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Torsdag formiddag samlet han ni av EU-lederene til et eget møte foran toppmøtet.

Partiene i den svenske Riksdagen er enige om å låne ytterligere 300 milliarder svenske kroner de nærmeste årene for å styrke sitt forsvar.

– Om vi virkelig mener at trusselen fra Russland er eksistensiell, har vi ikke råd til å la være å styrke vårt eget forsvar, samtidig som vi forsterker Ukraina, sier den svenske statsministeren.

– Om vi skal ha råd til å styrke vår egen sikkerhet, parallelt med andre utfordringer som velferd og klima, trenger vi en voksende økonomi, sier Kristersson.

Av EUs 27 medlemsland er 23 også med i Nato. EU har det siste året tatt ansvaret for et stort program for å understøtte sin egen forsvarsindustri, kalt ReArm Europe.

Noen norske bedrifter har også fått støtte gjennom EU-programmer til forsvarsindustrien.

EU-lederne har allerede stilt 150 milliarder euro til rådlighet for medlemslandenes forsvarsinvesteringer, der hvor to eller flere land går sammen om prosjekter.

USAs president Donald Trump og Mette Frederiksen, den danske statsministeren, var begge på Natos toppmøte i Haag onsdag. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

Ny EU-formann

Om få dager overtar Danmark og statsminister Mette Frederiksen formannskapet i EU. På et møte i Haag sa Frederiksen at felles finansiering av forsvar blir en viktig oppgave for det danske forsvaret.

Også Tyskland må sprenge sitt selvpålagte gjeldstak for å bygge opp sin militære styrke.

Kate Hansen Bundt er generalsekretær i Atlanterhavskomiteen

– Tyskland oppretter et eget fond på 500 milliarder euro som skal være med å finansiere økt forsvar, forklarer Kate Hansen Bundt.

Men mange andre land med svakere økonomi vil måtte låne penger til høyere rente. EU vil akseptere større underskudd på medlemslandenes offentlige budsjetter for en periode - forutsatt at pengene brukes til forsvar.

– De europeiske lederne satser på at opprustningen også vil gi mer økonomisk aktivitet, mer produksjon og dermed vekst i økonomien for å finansiere forsvar, sier Bundt.

– Takk Gud for USA

At Natos nye mål landet på fem prosent, kan forklares med press fra USAs president Donald Trump, og antydninger om at USA ikke ville komme Nato-land til unnsetning dersom de ikke betaler mer for eget forsvar.

Gjennom et knapt døgn i Haag fikk Trump det som han ville:

– Omtrent alle sa: «Takk Gud for USA. Ellers vil ikke Nato virke». Jeg drar herfra og ser at de elsker landet sitt. Og vi er her for å hjelpe dem med å beskytte sitt land, sa han på en pressekonferanse i Haag onsdag ettermiddag.

Men Nato-diplomater i Brussel sier at det nye forsvarsmålet ikke bare er satt for å tilfredsstille Donald Trump.

Nato har beregnet at kostnaden for å oppfylle de nye og svært ambisiøse forsvarsplanene som Nato har vedtatt tidligere, vil være rundt 3,5 prosent av BNP for medlemslandene.